|
LESERBREV Eirik Sandaas: Dagen før dagen - en liten refleksjon
(9.5.06, 15:05)
Det er nå dagen før dagen, i morgen blir det tatt en avgjørelse som av mange betegnes som den viktigste i Trondheims historie +/- 100 år. Jeg kjenner jo prosessen primært gjennom bidrag, på vegne av Velferdstinget, i SiTs arbeid for å planlegge en levende campus frem mot 2020 og videre, men som vanlig student med interesse for NTNUs fremtid ville det uansett vært vanskelig, enn si umulig, ikke å engasjere seg.
Leserbrevene flommer inn til Universitetsavisa og jeg tillater meg å bidra til den strømmen, med noen refleksjoner over de siste dagers innlegg.
Stadig kan vi observere urent trav hos samlokaliseringsmotstandere nå når målstreken nærmer seg. Den hittil verste er kanskje Trond Andresens utilslørte ?trussel? om at et positivt vedtak i styret i morgen vil ?ødelegge forholdet mellom ledelse og ansatte ytterligere - for mange, mange år framover.?
Det må i så fall være om ansatte ikke klarer å forholde seg til elementære demokratiske spilleregler. Nå tror jeg heldigvis at den overveldende majoritet av de ansatte ved NTNU har kommet seg over trassalderen og vil bidra konstruktivt, også når en samlokalisering blir vedtatt mot deres ønske.
Dag Svanæs ønsket seg tilbake til tiden da rektor var på valg og derfor måtte drive ren populisme i sine avgjørelser fremfor å ta de beslutninger som er riktige for universitetet, for ikke å påkalle seg de ansattes (velgernes) misnøye. (Hvor det ble av studentene i denne kabalen vet jeg ikke.)
Nicolas Elvemos regnestykke viser at om man teller hoder er flertallet av de som besvarte spørreundersøkelsen positive. At prosentvis færre studenter enn ansatte har satt seg så godt inn i den komplekse rapporten at de føler at de kan komme med en faktabasert vurdering av hva som er best, ja det kan man kanskje forstå nå når eksamenstiden er like rundt hjørnet.
Det som utvilsomt er tilfelle er at svaret fra de studentene som har hatt anledning til virkelig å sette seg inn i denne materien, de tillitsvalgte, er helt entydig: JA til samlokalisering.
Anne Cathrin Elster ønsket seg barnehager på campus, også for de ansatte. SiT har allerede planlagt barnehager for studentene som trenger barnehageplasser tilrettelagt for studentforeldre.
En løsning der NTNU eier og SiT drifter barnehager også for ansatte er ikke utenkelig. SiT har jo god erfaring med spesielle studentrettede tiltak, og så lenge NTNU eller foreldrene er villig til å betale bør man kunne finne løsninger slik at også barn av ansatte kan få et godt tilbud.
Derimot bør det være åpenbart at Studentsamskipnaden ikke kan bruke egenkapital på å sponse drift av ymse transportmidler mellom by og land (hand-i-hand?). Overskuddet i SiT skal brukes på studentvelferd heldigvis, ikke luftige prosjekt som monorailer og annet som har vært foreslått.
Spørsmålet om parkeringsplasser trekkes stadig opp av hatten som en sliten kanin av samlokaliseringsmotstandere.
For det første: De færreste studenter har bil, vi må klare oss med buss, sykkel eller apostlenes hester, kanskje en viktig grunn til at studentene vil nærmere byen og få en levende campus der alt er samlet, både jobb (studier) og tjenester, i gangavstand fra studenthybelen.
Hva om man bygget et stort parkeringshus for de ansatte i utkanten av et samlet campus med elektrisk shuttle-buss? En moderat parkeringsavgift bør dekke kostnadene til drift av denne. For den del kan dette P-huset ligge på Dragvoll, (så folk kan kjøre den samme veien de alltid har kjørt), og som vi har fått opplyst er det jo så kort og greit med buss fra Dragvoll til Gløs.
For det andre: Er det særlig fremtidsrettet å tro at vi om 50 år har det samme forholdet til privatbilisme som i dag? Eller er argumentet om p-plasser like relevant i denne sammenheng, som om man hadde argumenter med at det var for få steder å stalle opp hestene den gang NTH ble bygget?
Ikke minst har jeg undret meg over betraktningene av verdien på Dragvoll. På den ene siden har du samlokaliseringsmotstandere som argumenterer med at Dragvoll er selve arvesølvet og av nærmest uvurderlig verdi. (For eksempel Nils A Baas 28. april).
På den andre siden har du samlokaliseringsmotstandere som argumenterer med at Dragvoll slett ikke er verd så mye at det kan finansiere nybyggene, og at prosjektrapporten grovt overvurderer verdiene NTNU besitter i form av Dragvoll. ( For eksempel Nils Holte 20. april).
Jeg mistenker at svaret er et sted midt i mellom, og at prosjektgruppen har truffet sånn circa blink i sine regnestykker.
Til slutt er det jo litt trist at HiST nærmest har blitt omtalt som spedalske paria, som NTNU må holde på armlengdes avstand. En ting er at samorganisering aldri har vært et tema, og at HiST og NTNU vil måtte samarbeide i uoverskuelig fremtid uansett, for eksempel på Øya Sykehjem.
Noe helt annet er at slike utsagn er utslag av en universitetsarroganse av verste sort, og slett ikke tjener de som målbærer dem noen ære.
Som sagt tror jeg NTNUs styre velger med hodet og hjertet i morgen, og gjør vedtaket som vil sluttføre opprettelsen av NTNU, bringer NTH- og AVH-spøkelsene til ro og samtidig legge til rette for at Trondheim og NTNU vil bli kunnskapsmessige fyrtårn.
Gjør de det ikke, tror jeg det på sikt vil bety at NTNU enten reduseres til et regionalt universitet på linje med for eksempel UiS eller at Dragvollmiljøet svinner hen og forsvinner.
Eirik Sandaas
IVT-student og velferdstingsleder | 
