LESERBREV

Ove Kr. Haugaløkken: NTNU 2020 og Hernes´ 100-års perspektiv (9.5.06, 12:51)

Vi ser i Adresseavisen i dag 9. mai at Gudmund Hernes uttaler seg med entusiasme om samlokalisering på Gløshaugen. Det er tydelig at han har bodd lenge utenlands, for her har han ikke fått med seg essensen i byutviklingsprosjektet.

Det dreier seg, som svært mange av oss nå har lært, ikke lenger om samlokalisering av teknologi og humaniora på Gløshaugen, men om flytting av Dragvollmiljøene til en elvecampus langs med og vest for Elgesetergata. Midt mellom dette og Gløshaugen skal det bygges et allaktivitetshus som skal romme både lesesalsplasser, kafe, bibliotek, barnehage, møteplasser, idrettsaktiviteter og bokhandel. Dette kaller en læringssenter, men det som planlegges er en konstruksjon som snarere vil hemme enn fremme det en tilstreber av læringsfellesskap i tilknytning til fagmiljøene.

Når Hernes gjør et poeng av at de uformelle møteplassene der en kan treffes ansikt til ansikt betyr mye, så er det lett å være enig. Men da må det dreie seg om møteplasser som ligger i umiddelbar nærhet til arbeidsplassen. Slik scenariene for NTNU 2020 er presentert, vil til og med avstanden mellom enkelte av Dragvoll-fagene kunne bli større enn de er i dag.

Vi ser at sentrale politikere, særlig fra Arbeiderpartiet, nå lover generøse ekstrabevilgninger dersom Dragvoll flyttes. Jeg ser ingen grunn til å stole mer på disse løftene enn forrige års løfter om økte bevilgninger til sykehusutbyggingen på Øya.

Hernes maner oss til å ha et 100-årsperspektiv på campusutviklingen. Selv er jeg ikke videre begavet som spåmann. Men med et så langt perspektiv som Hernes antyder, er det vel også mulig å tenke seg en bymessig sammenhengende utvikling nord og østover fra Gløshaugen over Moholt, med studentboliger liggende midt mellom yttergrensene av en stort sett sammenhengende campus. Deler av HiST ligger allerede i denne aksen.

Sett i et slik perspektiv, og med den raske utviklingen av mobil teknologi og virtuelle samarbeidsarenaer vi nå er vitner til, synes en sammentrenging langs Elgeseter gate like håpløst gammeldags som det fortonte seg for meg da min bestemor fortalte om at diligencen var transportmiddelet gjennom dalen i hennes ungdom. Hennes historiske perspektiv var langt kortere enn 100 år.

Spørsmålet om NTNU 2020 har beveget seg fra å være et samlokaliseringsprosjekt til å bli et flytte- og byutviklingsprosjekt. Byutvikling bør være kommunens oppgave.

Det sentrale i saken burde for NTNU være det strategiske fokuset på innhold og kvalitet.

Uansett hva styret beslutter i den 10. mai, vil styret og ledelsen ha en svært krevende oppgave framfor seg. Den dreier seg om å mobilisere ansatte overfor de betydelige utfordringene som er knyttet til det å bli internasjonalt fremragende, som professor Svein Kristiansen uttrykte det i denne spalten.

For å få dette til er en avhengig av det skapes entusiasme i organisasjonen i forhold til felles mål. Det krever at ansatte og ledelse trekker i samme retning. Når faglige råd fra de fleste av NTNUs fakulteter ikke anses å være av betydning, når synsmåter fra flertallet av NTNUs ansatte ikke tillegges vekt, og når ansattes organisasjoner samt Hovedverneombudet ignoreres, representerer det en svært dårlig start på arbeidet med å nå de strategiske målene.

Ove Kr. Haugaløkken