LESERBREV

Eirik Sandaas: Svar til Trond Andresen (9.5.06, 22:12)

Den elementære demokratiske spilleregelen jeg siktet til var: Flertallet bestemmer.

(Og selv om det ropes varsko om norske studenters sviktende matematikkunskaper vet jeg faktisk at 6 > 5...)

Om det blir samlokaliseringsvedtak 6 mot 5 i morgen, (jeg tror personlig flertallet for samlokalisering blir større) betyr det helt enkelt at flertallet av styret har kommet til den slutning at samlokalisering er det beste for NTNU. Da må mindretallet i styret forholde seg til dette, det samme må de dette mindretallet representerer gjøre.

NTNU-styret er sammensatt av en stor gruppe fra de som jobber her (5 ansatte), en litt mindre gruppe fra eieren vår; Den norske stat (4 eksterne) og en liten gruppe fra brukerne av universitetet, (2 studenter).

Ingen grupper i styret har altså flertall, nettopp fordi ingen grupper skal ha vetorett, eller diktatorisk makt over de andre gruppene. Trond Andresen synes kanskje det er veldig synd at ikke de ansatte kan skrike seg til å få viljen sin hele tiden, men sånn er det nå engang, og det tror jeg egentlig vi alle skal være glade for.

At Trond Andresen mener at de styrerepresentantene som er oppnevnt av staten for å ivareta staten, med andre ord det norske folk, sine interesser, ikke representere noen av betydning får stå for hans regning. Men det er jo forstemmende at han like etter forsøker å belære meg om hva indirekte (representativt) demokrati er.

De eksterne styrerepresentantene representere faktisk de som betaler for at vi har NTNU. Trodde Trond Andresen at staten bare laget de pengene som overføres til NTNU hvert år til forskning og utdanning ut av det tomme intet?

Eirik Sandaas