Alternativt forslag fra de ansattes representanter (10.5.06, 11:28)

Nedenfor følger et alternativt forslag til styrevedtak som ble lagt frem av de ansattes representanter i dagens styremøte.

S-sak 27/06 Alternativt vedtaksforslag fra styremedlemmene Rigmor Austgulen, Kristin Dæhli, An-Magritt Jensen, Svein Lorentzen og Terje Wahl. Framlagt i styremøte 10.05.06 av Svein Lorentzen.

Kjære Styre

11:20: En alvorlig Svein Lorentzen distribuerer et alternativt forslag til vedtak til styremedlemmene.

Vi har til denne saken kunnet lese rektors saksforelegg med konkluderende forslag til vedtak. Dette er nå kommentert og utdypet fra rektors side. Selv om rektor både i saksforelegget og i en rekke andre sammenhenger har understreket at han inntil det siste har vært usikker på hvilken anbefaling han til slutt skulle gi styret, har han gjennom tvil kommet fram til å ville gå inn for at campus Dragvoll flyttes til Elgeseter/Tempe-området. Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) ønsker også å samlokalisere sin virksomhet i en slik ny campus.

Det vil neppe overraske noen at jeg nå ber om noen minutter for å legge fram og begrunne et alternativt forslag til styrevedtak i denne viktige saken. Det alternative forslaget følger opp den reelle valgmuligheten også rektor opererer med i sitt saksforelegg, nemlig å be styret om å vedta en videreutvikling av NTNU etter dagens tocampusløsning, med Gløshaugen og Dragvoll som universitetets to hovedcampuser.

Etter som alle fem medlemmer fra de ulike grupper tilsatte ved NTNU har sammenfallende synspunkt når det gjelder framtidig campusløsning, vil jeg i det følgende snakke på vegne av disse fem styremedlemmene, og til slutt legge fram et alternativt vedtaksforslag på vegne av de samme fem. Det er første gang det i denne valgperioden legges fram et vedtaksforslag fra en gruppe styremedlemmer. Dette er i utgangspunktet ingen ønskelig prosedyre, fordi det lett kan føre til at den åpne diskusjonen i styret blir skadelidende. På den andre siden har vi sett denne saken slik at det ville være mer uheldig om ett styremedlem la fram et alternativt vedtaksforslag i en så viktig og omfattende sak, uten å gjøre oppmerksom på at nær halve styret allerede i utgangspunktet er sammen om forslaget. En diskusjon uten at dette grunnleggende forholdet er klarlagt, ville – etter vår mening – være å unnlate å spille med åpne kort.

På vegne av oss fem vil jeg konsentrere min knappe tid om fire hovedpunkter i campusdiskusjonen, fire hovedpunkter som – etter vår mening – hver for seg burde tilsi at NTNUs styre velger å utvikle institusjonen etter en tocampusløsning. I bunnen for vår argumentasjon ligger det enorme skriftlige materialet som til sammen utgjør saken. Og NTNU har aldri vært i nærheten av å utrede og dokumentere et sakskompleks på en så omfattende måte. Saken har fulgt NTNU-ansatte nærmest daglig gjennom snart to år, og i mer enn ett av disse har organisasjonen brukt mer enn 20 millioner kroner (antakelig langt mer) for å gi styret et best mulig beslutningsgrunnlag. Vi har som styre mottatt en utredningsrapport i flere deler. Vi har initiert og gjennomført en høringsrunde som er uten sidestykke i NTNUs historie, antakelig innenfor norsk universitetshistorie overhodet. Og vi har sett rapporter fra eksterne eksperter, og blitt tilsendt en oversikt over de tilsattes engasjement i saken gjennom hundrevis av avisinnlegg. Alt dette ligger som sagt i bunnen, sammen med de siste par ukenes mediekjør, hvor bl. a. 37 ledende NTNU-professorer sterkt har advart mot samlokaliseringsalternativet, i likhet med Norges Tekniske Vitenskapsakademi og alle de sentrale fagforeningene ved NTNU.

Med alt dette som bakteppe kan følgende fire hovedpunkter belyse hvorfor vi som styre ikke bør fatte et prinsippvedtak som gir et formelt startskudd for det såkalte samlokaliseringsalternativet:

1. Prosjektet er økonomisk meget usikkert

Kommentar: Da det forrige styret ga grønt lys for å utrede en samlokalisering, la det bl. a. følgende forutsetning til grunn for kunne godkjenne et endelig prosjekt: "Økonomi, inklusive risikoeksponering, skal være tilfredsstillende og slik at prosjektet ikke vil gå ut over kjernevirksomheten undervisning og forskning". Prosjektorganisasjonens egen utredning viser betydelig grad av usikkerhet knyttet til de økonomiske sidene ved en eventuell campusutvikling i Elgeseter/Tempe-området. De uavhengige rapportene som er innhentet fra konsulentselskapene Terramar og Rambøll forsterker denne usikkerheten. Det samme gjør en rapport utarbeidet av NTNUs eget økonomimiljø. Så forutsetter rektor betydelig statlig støtte til å finansiere et stort læringssenter i Elgeseter-området (her kan det i parentes bemerkes at det fra fagmiljøene er sådd stor tvil om dette vil være en riktig og framtidsrettet satsing, slik senteret er skissert i den foreliggende encampusmodellen). Selv om denne støtten skulle komme, vil ikke dette endre den fundamentale økonomiske usikkerheten som er knyttet til gjennomføringen av et så langvarig og omfattende prosjekt. Her bør vi som NTNU-styre legge stor vekt på at de økonomiske forutsetningene som våre forgjengere la til grunn ikke er innfridd, og at de uavhengige ekspertene er langt mer skeptiske enn NTNUs prosjektorganisasjon.

2. Prosjektet vil over lang tid ta fokus vekk fra NTNUs hovedoppgaver

Kommentar: Vi har gjennom snart to år sett hvordan samlokaliseringsprosjektet i en utredningsfase har krevd meget store ressurser fra egen organisasjon, og hvordan denne ene saken har overskygget langt viktigere saker for et universitet som har prioritert å bli internasjonalt fremragende innenfor sin hovedprofil. Et prinsippvedtak om campusbygging i Elgeseter/Tempe-området vil sette i gang nye prosesser, hvor både NTNUs ledelse og tilsatte over lang tid må forventes å være aktive når nye veivalg skal treffes i samlokaliseringsprosjektet. Det er – etter vår vurdering – ikke tilstrekkelig å avfeie dette spørsmålet med et svar om at prosjektet skal drives av en egen organisasjon, og at denne må forventes å fjerne det presset som ellers ville ligget på NTNUs ledelse og tilsatte. Med tanke på de dimensjoner og den tidsrammen det er tale om, bør styret være meget opptatt av at hele NTNU i de nærmeste årene kan bruke tiden og kreftene mest mulig konsentrert på å utvikle kjerneoppgavene undervisning og forskning. Det er ingen ting som tyder på at en flytting av campus Dragvoll på noen måte vil spille en betydelig rolle i NTNUs arbeid med å tiltrekke seg studenter og fagfolk, eller med å videreutvikle tverrfaglig forskning og undervisning.

3. Flytting av campus Dragvoll til området Elgeseter/Tempe betyr ingen samlokalisering av NTNUs virksomhet

Kommentar: Mens utgangspunktet for prosjektet var en samling av Dragvoll-miljøene mest mulig i tilknytning til campus Gløshaugen, er det endelige samlokaliseringsprosjektet blitt et annet. Nå er den nye campusen lagt i Elgeseter/Tempe-området, hvor den eneste egentlige samlokalisering vil være med Høgskolen i Sør-Trøndelag. Ved å bygge en "Elvecampus" som den foreslåtte, fremmes dermed klart muligheten for en ikke ønsket fullintegrering mellom NTNUs Dragvoll-miljøer og HiST, men uten at Dragvoll-miljøene og campus Gløshaugen på noen måte blir samlokalisert. Gjennom prosjektet NTNU 2020/HiST 2020 har det opprinnelige fokus blitt forskjøvet fra å være et NTNU-internt samlokaliseringsprosjekt til å bli et omfattende byutviklingsprosjekt, hvor NTNU og HiST blir nøkkelspillere i en kommunal, langsiktig byutvikling i området Elgeseter/Tempe. Og det bør ikke være en prioritert oppgave for et universitet med langt mer presserende utfordringer.

4. Prosjektet splitter NTNU som organisasjon

Kommentar: Dette punktet er etter vår vurdering den kanskje alvorligste innvendingen mot å iverksette det foreslåtte samlokaliseringsprosjektet. Gjennom snart to år har dette prosjektet i stadig stigende grad vært en belastning for tillitsforholdet mellom ledelse og tilsatte ved NTNU. Flere hundre avisinnlegg har gjennom hele utredningsprosessen uttrykt skepsis eller motstand mot det prosjektet som det forrige styret initierte. Ytterst få har støttet det. Og selvfølgelig viktigst: I den omfattende høringsrunden er konklusjonen like klar, ikke bare fra den enkelte tilsatte, men også fra de mange ledere på institutt- og fakultetsnivå, som toppledelsen er helt avhengig av et nært og tillitsfullt samarbeid med. Det samme gjelder organisasjonene. Kort sagt: I denne saken har rektor (heldigvis under langvarig tvil) havnet på et standpunkt han ser ut til å være så godt som alene om i sin egen organisasjon. En utvikling av NTNU til et av de 10 beste teknisk-naturvitenskapelige universitetene i Europa vil kreve full entusiasme i hele organisasjonen. Samlokaliseringssaken representerer i dag en tillitskrise mellom ledelsen og de tusenvis av nøkkelpersoner som ledelsen er avhengig av for å kunne oppnå våre ambisiøse mål. Det beste strategiske bidraget styret nå kan gi til en helt nødvendig tillitsbygging mellom ledelse og tilsatte ved NTNU, er derfor å vedta en videreutvikling etter tocampusmodellen.

****

Mot denne bakgrunnen vil jeg – på vegne av de fem interne styremedlemmene – legge fram følgende alternative forslag til vedtak. Forslaget er bevisst konsentrert om bare to hovedpunkter, ut fra den tanke at det er den prinsipielle avklaringen som må foretas i dag. Drøfting av detaljer i en videre framdrift kan med fordel utstå til et senere møte. Det forslaget vi innstendig vil be styret om å slutte seg til, er dette:

1. Styret vedtar at NTNU skal utvikles videre etter dagens tocampusløsning 2. Styret ber rektor om i augustmøtet å legge fram et forslag til prosjektutforming og framdrift

Til slutt:
Vi understreker igjen at dette forslaget i hovedtrekk følger rektors ene vedtaksalternativ. Ut fra en situasjon hvor rektor har uttrykt stor tvil, bør vårt forslag kunne betraktes som det er ment å være: ikke et motforslag mot rektor, men en konklusjon langs hans andre hovedlinje, som – etter vår vurdering – er den langt beste for å ruste NTNU til de store oppgavene vi må løse i årene som kommer. Vi representerer som forslagsstillere alle grupper tilsatte ved NTNU, som med krystallklar stemme har gitt ledelsen sitt råd i denne saken. Vår organisasjon er en kunnskapsorganisasjon, uten skarpe kommandolinjer og med dype demokratiske røtter. Det er meget sjelden at tilsatte i en slik organisasjon engasjerer seg i institusjonspolitiske saker. Denne saken har engasjert tusener gjennom snart to år, og det er ingen tegn til at dette trykket vil avta. Vårt innstendige råd til styret er derfor dette: Bidra til at NTNU raskest mulig kan vende det som nå har utviklet seg til en tillitskrise mellom ansatte og ledelse, til et fruktbart og tillitsfullt samarbeid. Vi har vært sammen om en utredning. Den fullstendige sannhets øyeblikk vil antakelig aldri materialisere seg i en sak som denne. Men et strategisk styre må kunne stikke fingeren i jorden og si at nok er nok, alle hensyn tatt i betraktning. Det er en viktig del av det å kunne fungere strategisk.