LESERBREV

Allan Krill: Svar til Trond Andresen (16.5.06, 15:30)

Siden Kvalitetsreformen har jeg basert karakterene på en kombinasjon av eksamen og hjemmearbeider. Fordelen med å bruke begge deler er at læringen er bedre og karakterene er mer rettferdige. Ulempen er at sensurering tar mer tid, og da blir det mindre tid til forskning.

Det er hovedsaklig på grunn av tidsforbruk, ikke fusk, at mange faglærere ikke vil ha mappeevaluering. Når det gjelder Trond Andresen, er det også at mappeevaluering er noe nytt og fremmed - en "mote-greie" han ikke er glad i.

Mye fusk
Jeg mener at det er omtrent like mye fusk i begge vurderingsformer, og at fusk på universiteter er langt mer utbredt enn vi liker å innrømme. Studentene må læres opp til å ikke koke og ikke fuske, og det er en oppgave som lærere bør ta alvorlig.

I fag som matte, fysikk og kjemi, kan eksamensfusk oppdages ved at en student gjør mye galt i oppgavebesvarelsen, men på en nesten magisk måte kommer fram til riktig svar. Slik fusk er lett å oppdage, men umulig å bevise. Kanskje var det tilfeldig at det endelige resultat ble riktig?

Med hjemmearbeider, der en student kopierer ting fra publikasjoner eller fra Internett, er det lettere å bevise juks. Det er bare å gå til de publiserte kilder eller gjøre en Google-søk med noen utvalgte ord fra innleveringen. En student kan ikke nekte at dette er kopiert, men studenter vet kanskje ikke at slik kopiering uten sitering er juks.

Studentene er veldig usikre på hvordan kilder skal siteres, og hvor mye som kan kopieres uten sitat. Jeg tror også at faglærere er usikre på dette. Det finnes NTNU-kompendier som ville vært gjenstand for plagiatrettssaker om de ble publisert på engelsk og tilbudt utenlandske universiteter. Det er bra at det nå blir mer interesse for etikk på universitetene.

Ingen avslutningseksamen
Jeg er mest betenkt på juks i forbindelse med de tradisjonelle siv.ing hovedoppgavene. Mange studenter er ute i industrien det siste halvåret og skriver hovedoppgaven mens de får ekstern veiledning og hjelp. De kan sende hovedoppgaven i posten til Trondheim, og den sensureres uten at studenten må treffe sin veileder på NTNU. Studenten sliper å forklare i hvilken grad andre har bidratt til arbeidet.

Jeg synes at vi bør ha en form for avslutningseksamen, men det vil også kreve mer sensurering, og da blir det enda mindre forskningstid.

Allan Krill