Moser-miljøet i Science igjen (12.5.06, 10:19)

Nok en gang vekker forskerne ved Senter for hukommelsesbiologi (CBM) oppsikt i forskningsverdenen.

Denne gang er det italienske Francesca Sargolini som står som hovedforfatter av en lengre vitenskapelig artikkel i Science - ett av de fem mest betydningsfulle tidsskriftene i forskningsverdenen.

I FORSKNINGSFRONTEN: Kolleger verden over kaller Moser-miljøets oppdagelser for de mest avgjørende nye skritt innenfor hjerneforskningen de siste 20 årene. De siste artiklene fra CBM omtales som "jaw-dropping".

Nye brikker i puslespillet
Artikkelen kom sist fredag, og bærer tittelen Conjunctive Representation of Position, Direction, and Velocity in Entorhinal Cortex.

Sargolini er postdoc ved Moser-laboratoriet, og dette NTNU-senteret for fremragende forskning blir omtalt i svært positive ordelag i en egen sak i samme nummer av Science.

Hver gang CBM legger fram nye brikker til det store puslespillet som gir oss et klarere bilde av hjernen og hvordan den fungerer, følges de oppmerksomt av internasjonale kolleger innen hjerneforskningen.

FRANCESCA SARGOLINIS artikkel viser at entorhinal cortex er et mer integrert og sammensatt navigasjonsinstrument enn man tidligere har visst om. Foto: CBM/ Haagen Waade

Kobler minner til stedsans
Tidligere har Universitetsavisa skrevet om at ekteparet Moser og kollegene deres ved senteret har lyktes i å lokalisere selve stedsansen. Den finnes i entorhinal cortex. Entorhinal cortex fungerer som en kommunikasjonssentral mellom hippocampus og resten av hjernebarken.

Ved forsøk utført på rotter, har man funnet ut at navigasjonssystemet i entorhinal cortex inneholder gridceller (rutenett-celler), som fungerer som et koordinatsystem over omgivelsene. Disse cellene inneholder informasjon om avstand, retning og sted. Denne informasjonen utgjør stedsansen hos rotta, og dette har man funnet ut ved å måle aktivitet i én og én hjernecelle, og deretter større grupper av samarbeidende celler.

Deretter har forskningsgruppen vist hvordan en annen del av hjernen bruker informasjon herfra til å lagre minner, eller hvordan hendelsene man lagrer i hjernen først blir filtrert gjennom hjernens stedssans.

Den ukegamle artikkelen i Science avslører hvordan dette navigasjonsapparatet faktisk virker: ved hjelp av celler som både koder for sted, retning og avstand.

Av Kenneth Stoltz