Laks og pølser – romansen fortsetter (18.5.06, 11:29)

Aldri før har så mange tyskere studert skandinavisk språk og kultur. Er du nysgjerrig på hvorfor? Eller på hvor mye din egen identitet er formet av tyske impulser? Ta turen til Vitenskapsmuseet!

Lørdag 20. mai åpner den kulturhistoriske Vandreutstillingen ”Norsk-tyske forbindelser gjennom hundre år – mer enn laks og pølser”. Med alvor og ironi, kitsch, kunst og dokumentarklipp - provoserende og tankevekkende effekter – setter den lys på en turbulent romanse.

Alt fra kulturutveksling, vitenskap og historie til energi, teknologi, sport og næringsliv berøres.

FELLES FORBINDELSESLINJER: Alle vil finne noe som vekker minner på utstillingen. Prosjektleder Sonja Wik (til høyre) og Marit Sørumgård fra Vitenskapsmuseet har lagt sin elsk på en filmsnutt fra ”Jon Blund”.

Enormt engasjement
Påtrykket fra publikum var så stort at åpningstidene måtte utvides da utstillingen stod i Bergen. I Oslo hadde Teknisk Museum et besøk på 41.000 i visningsperioden.

- Jeg har aldri opplevd et lignende engasjement i forhold til en utstilling, Det er tydelig at den trigger noe hos folk. Ingen er likegyldige til forholdet mellom det norske og det tyske, og mange har sterke meninger om hvilke kapitler i vår felles historie som burde vært med, sier prosjektleder Sonja Wiik.

Alle vil finne noe de kan identifisere seg med på utstillingen. Her er det nemlig mye annet enn laks og pølser. Dette ligner mer på et stort koldtbord av ting som viser hvor mye forbindelseslinjene mellom Norge og Tyskland i virkeligheten har satt preg på vår identitet.

Knagger i hukommelsen
- Vi kommer ikke utenom Willy Brandt og Einar Gerhardsen, de store politiske karakterene med innflytelse på forholdet mellom Norge og Tyskland etter 2. verdenskrig. Men, skikkelser som Wenche Myhre og Derrick, er vel så viktige symboler for folk flest i dag, fortsetter Wiik.

Populærkulturen har fått stor plass i utstillingen. Wiik peker på en videopresentasjon med Jon Blund – dukkefilmfiguren som de fleste kjenner best fra ”Jul i Skomakergata”. På veggen rett bakenfor henger Odd Nerdrums tolkning av terroristen/martyren Andreas Bader.

POPULÆRT KJØRETØY: Reisen til Kiel begynte kanskje i baksetet? I gjenstandene ligger det historier om norsk-tyske forbindelser.

Minner og nye assosiasjoner
Opp gjennom historien har vi omgitt oss med tyskproduserte ting. Bilene finner du ikke på utstillingen, men derimot en mengde andre følelsesladete samleobjekter:

Signerte fotballtrøyer, ørner i bronse, et blankpolert lyn av en reinsdyrslede, en overdådig forsølvet modell av anlegget på Rjukan, en tyskprodusert hårføner, avisklipp, bøker, gamle brev, plakater og portretter.

- Bak gjenstandene ligger det historier. Vi har lagt vekt på å få fram enkeltindivider, forsøkt å komme på nivå med deg og meg. Jeg tror alle vil finne ting å identifisere seg med på utstillingen – og forhåpentligvis også bli overrasket, sier Sonja Wiik.

Født på toppmøte i Berlin
Det dyptgripende forholdet mellom Norge og Tyskland på godt og vondt, er svært vanskelig å skildre i korte trekk. Utstillingen har ikke noe bestemt fokus, men er mer en stor vev av minner, assosiasjoner, vendepunkter og dramatiske øyeblikk.

Et hovedmål, i tillegg til å vise fram gjensidig påvirkning, er å bearbeide felles historie og gjenoppfriske forholdet. Den opprinnelige ideen ble født i Berlin av Kjell Magne Bondevik og Gerhard Schröder. Senere har en av ildsjelene for prosjektet vært Jan Brochman - tidligere professor ved Institutt for form og farge, NTH.

Prosjektet og utstillingen er etter hvert et resultat av langvarig og bredt norsk-tysk samarbeid. Med et budsjett på over 12 millioner kroner, representerer den et av de største bilaterale samarbeidsprosjektene under hundreårsmarkeringen av Norges selvstendighet i fjor. Utenriksdepartementet står som oppdragsgiver, og til åpningen 20. mai kommer ambassadørene Roland Mauch og Bjørn Tore Godal.

OMSTRIDT KUNSTVERK: I 1978 malte Odd Nerdrum bildet ”Mordet på Andreas Bader” – en politisk tolkning som provoserte både tyskere og nordmenn. Denne kopien er et av kunstverkene som utstillingen trekker fram.

Bok om forbindelsene
- Parallelt med utstillingen publiseres en hel bok. Dette er en omfattende artikkelsamling, og mye mer enn en vanlig utstillingskatalog, forteller Marit Sørum, fra seksjon for formidling ved Vitenskapsmuseet.

Den fungerer som selvstendig verk, og er spekket med tilgjengelige og kortfattete bidrag fra en hel rekke eksperter på emner relatert til forholdet Norge-Tyskland.

Reis fra München, via Trondheim til Heidelberg, les om Keilfergen, linjeakevitt og gass, se på okkupasjon og frigjøring på nytt! Er Berlin blitt en forstad til Oslo?

Akademisk gjeld
I lang tid var Tyskland det landet norske studenter og vitenskapsmenn dro til på utveksling. - Vi står i en enorm akademisk gjeld til Tyskland. Dette gjelder fagområder både på Dragvoll og Gløshaugen, sier professor Håkon With Andersen, Historisk Institutt. Han er sterkt involvert i produksjonen av utstillingen.

- Mange av de tyske høyskolene var modeller for NTH. Tyske professorer ble hentet til Trondheim, og stod for mye av aktiviteten i den første tiden. Hovedbygningen på Gløshaugen er til og med så godt som en kopi av tyske høyskolebygg, sier With Andersen.

Quiz og pedagogisk materiell
Hver søndag blir det guiding mellom 12.00 og 14.00. Prosjektet har også egne nettsider med en mengde pedagogisk materiale.

- Alle som tropper opp med en gammel Folkevogn, tyske fotballtrøyer eller tyske folkedrakter, får gratis inngang til utstillingen, lover Vitenskapsmuseet.

Tekst og foto: Ragnhild Krogvig Karlsen