ANDERS TODAL JENSSEN:
- Noe er fundamentalt galt med universitetets styringsstruktur (19.5.06, 06:44)

Valgekspert og professor i statsvitenskap Anders Todal Jenssen har vært stille i samlokaliseringssaken. Men nå slipper han ut sine frustrasjoner. Det er som å ta lokket av en trykkoker. Rektor og studentdemokrati får sitt pass påskrevet.

– Da dette begynte å rulle var jeg ikke i stand til å ta saken alvorlig – jeg kunne ikke tro at statens penger kunne sitte så løst.

Professor Anders Todal Jenssen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap er mye brukt av mediene som fagperson når det gjelder vurderinger av det politiske landskap. Den siste tiden har universitetsmiljøet også vært sterkt politisk preget, og vi syntes det kunne være interessant å høre en valgforskers syn på de politiske prosesser som har vært en del av prosjektet fremtidig campusløsning for NTNU.

- Sett med en valgforskers øyne – hva er ditt inntrykk av prosessen i forkant av styrevedtaket i forrige uke?

- Vi ser vel spor av det samme som vi ser i politikken. De som er i opposisjon til en regjering utvikler mistillit. Her har vi sett mistillit i organisasjonen, og det er et resultat av uenighet med ledelsen. Når folks rettferdighetsoppfatninger blir neglisjert, kan det også gjøre folk arge. På samme måten som folk reagerer på tom politisk retorikk, har mange i denne prosessen fått følelsen av å ha blitt manipulert og forsøkt lurt, og det har ført til at folk er blitt forbanna, mener Todal Jenssen.

- Som fagmann, har du gjort noen interessante observasjoner?

- Når det gjelder faglige forhold – så er det først og fremst spørreundersøkelsen fra ledelsen jeg er mest irritert over. Den holdt slett ikke den nødvendige faglige standard. Hadde jeg gitt en student i oppgave å studere ansatte og studenters holdning til samlokalisering og fått dette produktet, ville studenten ha fått F. Dette var en undersøkelse om graden av støtte til rektors argumentasjon. De ansattes argumenter ble knapt presentert.

- Det å selge unna universitetsanlegg på billigsalg – det er dårlig butikk.

- Hva var det du reagerte så sterkt på?

- Det var selve grepet i undersøkelsen. Innledningen var et langt partsinnlegg. Slik sett speiler den mye av den såkalte ”prosessen” med sterkt fokus på hva som var teknisk mulig, og lite fokus på hva som skulle være hensikten med prosessen ut over tynnslitte honnørord.

- Det er mye prakk og mas for en organisasjon å gjennomføre en omfattende flytteprosess, og man er villig til å gjøre det når det er nødvendig. Ta flyttingen fra Lade og hit til Dragvoll, for eksempel. Her var det ingen motforestillinger – folk skjønte poenget – og da forløp det rimelig smertefritt.

- Vi fikk flere spørreundersøkelser i forbindelse med denne saken. Var de andre bedre?

- Adresseavisens spørreundersøkelse blant befolkningen i Trondheim var interessant. Den viste at det var stor skepsis til prosjektet blant alle partiers velgere. Folk er skeptiske til å bruke store ressurser på et byggeprosjekt på NTNU når det for eksempel er store problemer med å finansiere driften av lokale helsetjenester. Det er et signal universitetet må ta inn over seg – man må bruke ressurser på en måte som har folkelig aksept.

- Det var liten forståelse for å sende en søknad til staten på en halv milliard og i tillegg bruke så mye av grunnkapitalen for å realisere et så uklart mål. Jeg skjønner folk er forbanna – jeg har en kone som arbeider på St. Olavs Hospital og hun er harm over dette.

- Det er også feil av politikere på kommunalt og fylkeskommunalt plan å tro at staten skal komme og drive byutvikling for dem. Denne type vikarierende motiv blir gjennomskuet.

- Rektor arvet en problemstilling, men jeg synes ikke han har spilt sine kort godt. Da han endelig tonet flagg, kom ikke hans holdning som noen bombe.

- Har universitetsdemokratiet fungert i denne saken?

- Denne prosessen viste oss hvor svakt det såkalte studentdemokratiet er. Det er så ille at det er pinlig. Vi fikk se hvor svake bånd det er mellom studentrepresentantene og studentene – studentlederne opererer temmelig løsrevet fra massene. Det er ikke samsvar mellom svarprosenten fra studentene og den skråsikkerhet studentrepresentantene uttalte seg med i styret.

- Det som opprørte meg mest med studentrepresentantenes holdning, var at de ikke i det hele tatt vurderte den mulige kostnaden for studentene. Det er helt klart at hvis økonomien i dette prosjektet kom skjevt ut, så ville studentene få den første støyten ved kutt i midlene til veiledning, undervisning og sensur. De ansatte har sitt stillingsvern.

- Styret delte seg i to leire – din kommentar til det?

- Mange føler nok at det er noe grunnleggende galt med universitetets styringsstruktur, og lurer på hvilken kompetanse de eksterne styremedlemmene egentlig representerer. Er de hentet inn for å representere seg selv og sin egen kompetanse? Tror de at de med kompetanse på ledelse kan lede hva som helst? Universitetet er ingen pølsefabrikk!

- Denne saken har aksentuert og blottlagt kulturkonflikten i styret mellom de ansatte og de eksterne. De representerer to helt forskjellige måter å tenke på, og det er ganske dramatisk.

- Jeg tror rett og slett ikke at universitetet kan styres som et konsern. Virksomheten ved universitetet er av en slik natur at den må drives nedenfra. Universitetesledelsen må legge til rette og stimulere, og ellers holde seg unna. Bautabygging er ikke klokt, og vil ikke gi konstruktive bidrag til virksomheten.

- Hvis rektor vil skape ro i organisasjonen, så bør han nå oppfatte at toget er gått. Hvis han velger en ny fight, tror jeg ikke han vil få noe vakkert ettermæle, uansett utfall. Universitetet består, rektorer kommer og går.

- Hvordan er stemningen i korridorene her nå?

- Jeg tror nok det er en betydelig lettelse blandet med murring. Dette er en hendelse i universitetets liv de ansatte ikke glemmer med det første. Min anbefaling er at rektoratet bør ligge lavt en stund. Som i politikken er tillit en kapital som bygges opp over lang tid, men som fort kan ødelegges. Jeg tror rektoratet bør opptre litt forsiktig i tiden som kommer.

- Hva tror du Kunnskapsministeren vil gjøre – kommer han med penger?

- Nei. En forutsetning for at det skal skje er jo at det står et samlet universitet bak et ønske om samlokalisering av universitetet, og det gjør det jo slett ikke. Djupedal har 2/3 av sine velgere i Trondheim, og han vet nok hvor de står. Han husker nok også historien med Realfagbygget. Han fikk mye pepper av sine egne for sin støtte til Hernes den gangen. Jeg vil tro han har lært noe av det, avslutter Todal Jenssen.

Tekst og foto: Arne Asphjell