- Ingen lobbying, lover rektor (22.5.06, 07:26)

Det kom nok overraskende på mange at rektor hadde endret sin innstilling om samlokalisering til styret. Kan vi være sikre på at han går helhjertet inn for tocampusløsning? Hva er rektors tanker etter et avgjørende styremøte?

- Trondheimsmiljøet er priviligert – vi har fått to store prosjekter de siste årene – Realfagbygget og nytt sykehus. Det er også en del av bakteppet når vi får signaler om at utbygging av NTNU ikke er prioritert fra sentralt hold. Derfor må se nærmere på hva vi kan klare på egen hånd.

Både styremedlemmer og ansatte føler seg litt utrygg på campusprosjektets videre forløp etter et styrevedtak som har en liten åpning til samlokaliseringsalternativet. I styremøtet ble det fra flere påpekt at innsatsen i prosjektet i det videre ikke må brukes til å drive lobbyvirksomhet for samlokalisering. Dette var bl.a. tema i en oppsummeringsprat vi fikk med rektor i etterkant av et spennende styremøte.

Vi innledet med en utdyping av hva som skjedde i forkant av møtet.

- Det kom nok som en overraskelse på de fleste at du hadde endret din innstilling fra 1. mai og gikk for en tocampusløsning. Hva hadde skjedd?

- Det foregikk en prosess fra innstillingen ble sendt og fram til styremøtet. Jeg foretok en del sonderinger i det politiske landskapet og jeg snakket med en del styremedlemmer. I oppsummeringen av totalsituasjonen kom jeg til at det ikke ville være riktig å gå for samlokalisering uten sterkere signaler om bidrag til finansiering fra det nasjonale nivået. Den politiske støtten for samlokalisering var uavklart – ikke lokalt, men sentralt – og det å gå ensidig videre på en vei som innebar en usikker situasjon ville være uheldig. Signalene fra styremedlemmene var også med på å avgjøre mitt standpunkt, opplyser rektor.

- Visste du om det alternative styreforslaget fra de ansattes representanter på forhånd?

- Nei, det var ukjent for meg.

- Hvordan blir prosessen videre?

- Nå er vi i ferd med å utforme brevet som styret ba oss om å sende til departementet. Her spør vi om departementet ønsker en utredning av begge alternativ. Vi har også startet en prosess med kommunen. Vi vet ikke omfanget av tocampusløsningen og trenger en lokal avklaring vedrørende dette, og kommunens medvirkning til den videre utvikling av campus på Dragvoll. Kommunen trenger å kjenne NTNUs langsiktige planer om virksomheten på Dragvoll. Flertallet i kommunen har sagt at de foretrekker encampusløsning, men er innforstått med vedtaket som nå er gjort.

- Prosjektgruppen har vært mest engasjert i encampusløsningen. Vil prosjektet fortsette med samme bemanning som tidligere?

- Nå må vi ta et skritt tilbake og se nærmere på våre campusbehov. Det er viktig å bli klar over hva institusjonen tenker om sin videre utvikling.

- Vi har ingen umiddelbare planer om personellmessige endringer, og vi viderefører inntil videre også partnerskapet med HiST, som har behov for å utvikle sin løsning langs den veien de nå har lagt opp. Hos oss vil det foreløpig ikke være aktuelt å endre prosjektorganisasjonen, i hvert fall ikke før styremøtet i august.

- Men det er behov for å forankre den videre utvikling i organisasjonen, og det som nå vil skje er at vi etablerer en styringsgruppe for prosjektet med basis i dekanmøtet. Det er viktig å ha legitimitet i universitetsbefolkningen, og vi vil ha med folk med ulike syn på mulighetene for NTNUs videre campusutvikling.

- Bestillingen på tocampusalternativet kom fra styret i fjor høst, og den løsningen er ikke utviklet til samme modenhet som encampusløsningen. Det er nå viktig å holde det nødvendige trykk på prosjektet, bl.a. ved å avklare de kommersielle rammebetingelser. Vi må få et sikkert estimat på hva vi kan forvente oss av inntekt ved avhending av tomtearealer på Dragvoll.

- Både i styret og i universitetsbefolkningen ellers har det vært reist tvil om vi egentlig har fått enhetlig ledelse. Kan vi vente oss en klargjøring på dette punktet?

- Konsekvensene av innføring av enhetlig ledelse er under vurdering. En viss omorganisering av sentralledelsen kan bli aktuelt som følge av dette. Vi har som mål å ha endringene på plass innen 1. januar 2007. Også her er vi i dialog med dekanene og stabslederne om hvordan vi ønsker dette samspillet i fremtiden. Økonomifunksjonen har gjennomført et utviklingsprosjekt for arbeidsprosessene i sin funksjon, og vi gjennomfører nå et tilsvarende prosjekt på studiesiden. Sølvbergutvalgets gjennomgang av IT-siden er et ledd i utviklingen av IT-støttefunksjonene.

- Har campusvalgsaken vært en lærerik prosess for deg?

- Vårt prosjekt om å bli blant de ti beste i Europa fortsetter med uforminsket styrke.

- Vi har lært noe om institusjonen i denne prosessen, og den lærdommen kommer vi til å ta med oss videre. Vi har hele tiden sett at dette er en stor sak for universitetet og med en sterk polarisering, en sak det ikke ville være mulig å lande uten å skape misnøye hos noen. Derfor har jeg lagt vekt å videreformidle mine tanker rundt prosjektet til de ansatte. Jeg har lagt til grunn for avgjørelsen en forståelse for det totale bildet – i et slikt tilfelle kunne vi ikke ha basert oss på en meningsmåling.

- Det vil fremgå av styrets vedtak at vi med det har forsøkt å normalisere spenningsnivået i organisasjonen. Vi har nå en god basis gjennom styrevedtaket for å gå videre – vi har en lang liste med saker vi skal jobbe med. Vi er i en offensiv situasjon - på vei mot et bedre NTNU.

- Styret uttrykte bekymring for at noe av prosjektinnsatsen fremover kunne bli brukt til lobbying for samlokalisering – er det noen grunn til slik bekymring?

- Nei, vi vil ikke drive lobbying mot det politiske miljø, men vi vil selvsagt stille opp med informasjon når det etterspørres. I innspurten foran styremøtet var det viktig å ha politiske sonderinger for å avklare hva som var mulig, men det var heller ikke det jeg vil kalle lobbying, oppsummerer rektor.

Tekst og foto: Arne Asphjell