MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  >  Stempling: Tromsø innfører ikke
  >  Sett denne ørnen før?
  >  Fant jernalderens “missing link”
  >  130 universitetsansatte kan miste jobben
  >  Nytt forskningssenter for stamceller
  >  Skriver Svalbardbok
  >  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  >  To nye erstatningssaker
  >  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
  > 

  BILDESERIER
  >  Immatrikuleringen 2009
  >  Festmøtet 2009
  >  Kreator 09
  >  Bildesymfoni
  >  Finanskrisen i pepperdeig
  >  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  >  Badekarpadling 2008
  >  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  >  Immatrikulering 2008
  >  Shell Eco-Marathon
  >  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Premiert for blåmerkeforskning (23.5.06, 06:46)

Lise Lyngsnes Randeberg er tildelt et prestisjefylt stipend fra verdens ledende fagorganisasjon for lasermedisin, American Society for Laser Medicine and Surgery (ASLMS).

Stipendet er på 15.000 amerikanske dollar og vil bli brukt til faglig internasjonal utveksling og reiser. Tildelingen er en skikkelig fjær i hatten for den unge NTNU-forskeren, som disputerte for doktorgraden innen fagområdet biomedisinsk optikk i juni i fjor.

NYTTIG FORSKNING: Innen rettsmedisinen kan datering av båmerker være til nytte. Fagområdet som betegnes "forensic science" (kriminalvitenskap)blir stadig mer avansert, og forskningen er med på å bringe feltet framover. Foto: NTNU Info/Rune Petter Ness
Lite, men godt
Randeberg opplyser at fagområdet er stort internasjonalt, og at det norske fagmiljøet er lite sammenlignet med utlandet. Til gjengjeld holder den norske forskningsaktiviteten høy faglig standard og blir derfor lagt merke til verden over.

Dette bekreftes av tildelingen av stipendet fra ASLMS, som organiserer fagfolk innen lasermedisin fra hele verden og er spesielt rettet mot dermatologi (hudsykdommer).

Randeberg tok doktorgraden på aldersbestemmelse av blåmerker ved hjelp av refleksjonsspektroskopi. Det teoretiske grunnlaget for teknologien er utviklet i samarbeid med professor Lars Svaasand.

Fargeforandring
Blåmerker forårsakes av blødninger under huden. Etter hvert vil hemoglobinet i blodansamlingen brytes ned til andre kjemiske forbindelser. I den prosessen forandrer blåmerket farge - fra rødt til blått, grønt, gult og til slutt brunaktig. Forskerne tar utgangspunkt i fargeforandringen når de skal aldersbestemme merket.

Prinsippene bak teknologien er enkle. Hvitt lys, som inneholder alle regnbuens farger, sendes mot blåmerket. Lyset som reflekteres tilbake fra huden, måles med et spektrometer og avslører hvor mye av de ulike fargene som reflekteres tilbake. Dette angir hvor langt nedbrytingsprosessen er kommet, og samtidig også alderen på blåmerket.

BARE I STARTGROPA: - Vi har bare skrapet i overflaten for denne typen datering - det er mye arbeid igjen, sier Randeberg. Foto: Synnøve Ressem
Fra det reflekterte lyset kan forskerne også registrere blodmengden i blåmerket og oksygeninnholdet i blodet.

Skrapet i overflaten
Metoden er både rask og rimelig og er utviklet av et tverrfaglig forskningsteam ved NTNU.

En sikker aldersbestemmelse av blåmerker har stor betydning for blant annet rettsmedisinen.

Randeberg har jobbet med å utvikle en algoritme som kan bli selve nøkkelen til tolkning av blåmerker. Etter doktorgraden har hun vært knyttet til Institutt for elektronikk og telekommunikasjon og har jobbet iherdig for å skaffe finansiering til å gå videre med forskningen. Nylig ble hun innvilget post.doc midler for tre år fra Forskningsrådet.

- Problemstillingen er kompleks, vi har bare skrapet i overflaten, det gjenstår mye grunnforskning. Til nå er dateringsmetoden testet på en liten gruppe. Derfor vet vi ikke om det kan være variabler i forhold til for eksempel alder og kjønn. Vi ønsker å teste videre. Målet er å finne dateringsmetoder som fungerer på alle befolkningsgrupper, forklarer Randeberg.

Av Synnøve Ressem