NYE BØKER:
Vårslipp for akademiske forfattere (24.5.06, 14:38)

Appetittvekkende smaksprøver fra Tapir Akademisk Forlags vårmeny.

- Tapir Akademisk Forlag er inne i en god periode, innledet forlagssjef og vert for Tapirs forfatterkveld, Torbjørn Lefstad.

- 2005 ble et sterkt år for oss. Historikermiljøet er bredt representert her i kveld, ser jeg, og dere er også meget synlige blant våre utgivelser i år. Dette er bra for oss som forlag, og bra for NTNU som forskningsinstitusjon, sa Lefstad på tilstelningen som samlet om lag femti forfattere og forlagsfolk.

NYE HISTORIER: Arkeologiske undersøkelser gir stadig ny kunnskap om vår historie. Øystein Ekroll, magister i arkeologi og forsker ved Nidarosdomen Bygghytte i Trondheim, forklarer i sin nye bok hvor gjennomgripende det norske samfunnet i middelalderen ble endret og integrert i den europeiske kulturkretsen.

Tapir viktig for publikasjonspoengene
- Behovet for et velansett akademisk forlag i umiddelbar nærhet til universitetet er ikke minst viktig i forhold til det økte fokuset på publikasjonspoeng i inntektsfordelingsmodellen, fortsatte sjefen for Tapir, som ligger på nivå 1 i Kunnskapsdepartementets autoritetsregister for vitenskapelig publisering.

Det kan nevnes at kun 83 forlag ligger på det høyeste nivået som gir flest publikasjonspoeng, nivå 2, men i dette selskapet finner vi ingen norske forlag.

- Tapir har innledet en målrettet satsing på pedagogikk og psykologi i den siste tiden, og nå ansetter forlaget dessuten en ny redaktør i økonomisk-administrative fag, fortalte Lefstad.

På ville veier i Midt-Norge
Hvorfor er det så mange blå låvedører i Statsbygd? Og hvorfor finnes de nesten bare der? De selvtitulerte samtidsarkeologene Dan Ågren og Stein Arne Sæther i Adresseavisen undersøkte disse og lignende påtrengende spørsmål i fjorårets bestselger På ville veier, og de forklarte resultatene i et humoristisk og lærerikt lysbildekåseri denne tirsdagskvelden:

- I Statsbygd fant vi 24 gårder med fem-seks blå dører per gård. Hvorfor det er slik, var det ingen som visste i dag. Og ingen i bygda legger spesielt merke til dette fenomenet heller, selv om de går midt i det hver eneste dag, sa Sæther.

- Før i tida dro mange av mannfolkene i Statsbygd på lofotfiske og tjente gode penger. Blå farge var stor luksus, fordi det var dyrt, og det betydde velstand å ha det, fortalte Sæther.

I våre tider er det helt andre objekter folk forbinder med symboler på status og velstand, og samtidsarkeologene er fascinert av sivilisasjonsspor – unge som gamle, store som små:

- Sporene trenger ikke være helt fra steinalderen for at de skal være spennende og sette sanseapparatet i sving, bedyrte Ågren og Sæther.

WITTGENSTEIN-FORFATTER Kjetil Steinsholt er professor i pedagogikk ved NTNU, samt professor II ved Norges idrettshøgskole.

Matematiker, filosof og pedagog
Kjetil Steinsholt introduserte et bredt publikum for pedagogikkens mange ansikter i storverket Live fra 2004.

I vår er pedagogikkprofessoren ved NTNU aktuell med en bok om den østerrikske filosofen Ludwig Wittgensteins pedadogikk, med tittelen Oppdragelse som dressur?

- Det ble rett og slett ikke plass til alt i den forrige boken, noe måtte ut. Wittgenstein måtte vike den gang, men nå har hans pedagogiske liv endelig fått permer, smilte Steinsholt.

- Jeg ville ta pulsen på Wittgensteins liv, og lage en bok som ikke er akademisk i formen. Wittgenstein slet med både filosofisk og pedagogisk tenkning, men er et ubeskrevet blad i pedagogikken. Han brøt brått med filosofien etter at han ble kjent. Han tok i stedet lærerskole i Berlin, og ble lærer i den lille landsbyen Trattenbach i Østerrike, der han bidro til å utforme de nye østerrikske læreplanene, fortalte Steinsholt.

Wittgenstein utviklet moderne pedagogiske arbeidsmetoder, blant annet prosjektarbeid. Hvor viktig språket er innenfor pedagogikken, og hvordan barn tilegner seg språk, var også i sentrum for østerrikerens praktiske undersøkelser av læring og kunnskapstilegnelse.

WITTGENSTEINS HOVEDVERK, Tractatus Logico-Philosophicus, ble for en stor del skrevet under filosofens opphold i den lille vestlandsbygda Skjolden. Nå presenteres for første gang den østerrikske filosofens pedadogiske tenkning i bokform.

Nybrottsarbeid
For den østerrikske filosofen framstår dressur som oppdragelsens kjernepunkt. Vi trenger rett og slett et knippe ikke-kognitive mekanismer før de kognitive prosessene i det hele tatt kan komme i gang. Og slike primitive, men livsnødvendige mekanismer tilegnes gjennom dressur, som pedagogikken ikke har vært særlig opptatt av.

- Via Wittgenstein vil studentene få øynene opp for pedagogikkens grunnlag. Ingen har prøvd å lese Wittgenstein ut fra et pedagogisk perspektiv, mente Steinsholt, som framhevet det å tørre å bryte med det akademiske språket som noe av det viktigste i sin egen skrivepraksis.

Og Steinsholt har travle dager i sitt eget forfatterskap. Lev farlig er tittelen på en kommende bok fra NTNU-professoren i det samme grenselandet mellom filosofisk og pedagogisk tenkning, denne gang om Friedrich Nietzsche. Ikke nok med det: Improvisasjon – kunsten å sette seg selv på spill er et tredje bokprosjekt fra Steinsholts hånd, i samarbeid med Henning Sommerro. Boken utgis på Damm til høsten.

Ferskvare om Nordens eldste hospital
Trondhjems hospital på Hospitalsløkkan har tatt seg av de syke helt siden oppstarten i 1277. Det er dermed den eldste omsorgsstiftelsen i Norden som fortsatt er i daglig drift. Den tilliggende Hospitalskirka feirer sine første 300 år i kveld klokken 19, og da lanseres samtidig Tapirs aller ferskeste bok Nidaros Kirkes Spital 1277-2006, Hospitalskirken 300 år 1706-2006, redigert av Rolf Grankvist ved Program for lærerutdanning.

Under boklanseringen vil det, foruten presentasjon av boken, være musikalske innslag av koret Cantare og et sammensatt orkester, samt foredrag ved stortingsrepresentant Ola T. Lånke.

Av Kenneth Stoltz