VITENRIKS:
Danske universiteter har røde tall på bunnlinjen (30.5.06, 13:08)

Revisorer advarer om at det ikke finnes penger til nye strategiske satsinger. Men vitenskapsminister Helge Sander er ikke bekymret.

Det er den danske avisen Politiken som bringer nyheten om at seks av Danmarks tolv universiteter hadde store millionunderskudd på driften i 2005. De har dermed ikke kommet godt ut av startblokkene som selveiende institusjoner.

Tomt for penger
Det er første gang de danske universitetene har lagt fram egne årsregnskap etter at de ble selveiende institusjoner. Regnskapene viser at universitetene samlet sett bruker flere penger enn de tjener. Elleve av tolv universiteter har i forhold til deres omsetning svært liten egenkapital.

Eller ingen egenkapital overhodet, slik tilfellet er med Roskilde Universitetscenter (RUC) og Copenhagen Business School. Sistnevntes økonomiske problemer bunner ifølge Politiken i at institusjonen fikk langt færre studenter enn forventet. Når færre studenter avlegger eksamen, faller inntektene dramatisk for universitetene.

UNIVERSITETER PÅ SPAREBLUSS: Aalborg Universitet hadde et underskudd på 48 millioner kroner, mens Syddansk Universitet gikk 19 millioner i minus i 2005. Det uroer ikke vitenskapsminister Helge Sander, som er innvalgt fra Aalborg valgkrets. Foto: www.helgesander.dk

Ubekymret minister
Til tross for røde tall, er det ingen grunn til bekymring, mener vitenskapsminister Helge Sander. Han mener at universitetene kan trekke på deres likvide midler, som samlet utgjør 2,7 milliarder kroner:

- Det er ikke forskjell på likvide midler og å ha penger i banken. I det omfang pengene ikke ligger på rektors kontor, så står de i banken, sier Venstrepolitikeren Sander.

Dette synet deler imidlertid ikke det internasjonale konsulentselskapet Deloitte. Heller ikke formannen for Rektorkollegiet, Jens Oddershede, følger ministerens argumentasjon. De advarer om at likvide midler oftest er bundet opp til løpende utgifter til lønn, husleie og andre omkostninger.

Og når universitetene har underskudd på driften og en svært lav egenkapital, så makter de ikke en større uventet ekstraregning uten å bruke hele egenkapitalen, slik tilfellet var med RUC, som måtte betale tilbake 19 millioner kroner i ulovlig oppkrevde gebyrer til kinesere.

Slik situasjonen er hos halvparten av institusjonene er det slett ikke penger til å investere i nye satsinger og komme i verdensklasse, slik den danske regjeringen ønsker.

Lite frihet
Syddansk Universitet har 335 millioner i likvide midler. Ifølge rektor står halvparten i banken, men de er avsatt til lønn til de vel 2.000 ansatte og til nybygg – eller de er allerede avsatt til forskningsprosjekter.

- Vi skylder jo disse pengene. Derfor er det altså størrelsen på egenkapitalen som er et mål på hvor mye frihet man har. Og hvis egenkapitalen er negativ, har man svært liten frihet. Det er et problem om man vil skape universiteter i verdensklasse, sier rektor Jens Oddershede.

Av Kenneth Stoltz