Edens hage på Mars – ikke bare science fiction (29.5.06, 13:29)

Drømmene om å bygge en romkoloni på Mars er ikke bare science fiction. Plantebiosenteret ved NTNU skal fra 20. juli overvåke forskning på planter i verdensrommet. Se videopresentasjon av prosjektet.

- Selv om det mest realistiske først er å finne ut om det allerede eksisterer levende organismer der, ønsker man å undersøke muligheten til å etablere nytt liv på Mars i fremtiden, sier professor Tor-Henning Iversen ved Plantebiosenteret, Institutt for biologi.

FAKTA

SE OG HØR IVERSEN FORTELLE: Professor Tor-Henning Iversen presenterte sitt forskningsprosjekt i et foredrag ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) 22. mai. Foredraget og en påfølgende diskusjon kan du se her. Opptaket varer i 23,15 minutter. Videoen er "streamet" på nett av NTNUs Multimediesenter, i samarbeid med Informasjonsavdelingen.

- En edens hage slik vi ofte forestiller oss den på jorden, vil det kanskje ta 10.000 år å skape. Man kan kalle det en langsiktig forsøksplanlegging. Likevel er vi ubeskjedne nok til å si at den kunnskapen vi henter inn med vårt lille bidrag nå, vil kunne komme til nytte rundt 2030 når de første fasene av en etablering på Mars eventuelt tar til.

Vårskrinneblom opp med Discovery
20. juli starter eventyret. Da skytes de første vekstkamrene med planter opp med romfergen Discovery. Mer enn tjue års forskning på planter i vektløs tilstand har gjort NTNU til et knutepunkt for internasjonal forskning i verdensrommet.

- Heretter skal alle eksperimentene med planter om bord i Den Internasjonale Romstasjonen ICC overvåkes fra kontrollsenteret på Dragvoll. Kommunikasjonen skjer fra vår kjeller ved Plantebiosenteret, via Nasa og et satellittmottak i New Mexico, forteller Tor-Henning Iversen.

I foredraget ved Det Kongelige Norske Vitenskapsakedemi 22. mai, ga han innblikk i hvordan dette skal foregå. Iversen presenterte også det konkrete forskningsprosjektet og den visjonære sammenhengen det står i.

ROMGARTNER: - Minidrivhuset skytes opp med Discovery 20. juli. Forskningen kan få betydning for bosetting i verdensrommet, forteller Tor Henning Iversen, som her viser minidrivhuset til næringsminister Odd Eriksen. Foto: NTNU Info/Arne Asphjell.

Eksklusive blomsterpotter
- Dette er verdens mest avanserte lukkete økosystem, forteller Tor-Henning Iversen, og viser stolt fram det nette minidrivhuset som internasjonale forskningsmiljøer nå har bestilt 100 stykker av.

De små vekstkamrene med eksklusive blomsterpotter til rundt en halv million kr. stykket, er på størrelse med en trekvart melkekartong. De er utstyrt med små dyser for automatisk vanning, og har innbakte fasiliteter som justerbar tyngdekraft, kontrollert atmosfære og luftfuktighet.

Tor-Henning Iversen har forsket på planter i vektløs tilstand siden 70-tallet, og de første forsøkene i verdensrommet foregikk om bord i den sovjetiske satellitten Biokosmos i 1989. Siden har nyere planteprosjekter vært klare for utskyting flere ganger, men er blitt utsatt på grunn av ulykker som for eksempel havarriet til romfergen Columbia i 2003. I mellomtiden er teknologien forbedret.

De nye oppfinnelsene innen vekstkammerteknologien, er en av årsakene til at Plantebiosenteret ved NTNU er blitt tildelt funksjon som N-USOC (Norwegian - User Support and Operation Center) for romfartsorganisasjonen ESA.

Planting og høsting på fremmede planeter
De patenterte oppfinnelsene kan brukes både til kortsiktige og langsiktige formål, skisserer Iversen. Noen nærliggende spin-off-løsninger kan være relevante for oss jordboere, f. eks som utstyr for automatisk vanning av planter i kontorlandskap. Det langsiktige målet er at forskningen kan bidra til å tilrettelegge for bosetning på Månen og Mars i fremtiden.

Bare reisen til Mars byr på enorme utfordringer. Mer om hva som kreves for at vi skal bli i stand til å leve der, får du vite i foredraget som er lagt ut på nettet (se nedenfor). Her forklarer Iversen også hvordan kunnskapen om økosystemet på jorden er viktig for fremtidens dyrking av planter i verdensrommet.

- Vi ser også for oss at genteknologi kan kombineres med vår rom-planteforskning, sier han.

Tekst: Ragnhild Krogvig Karlsen
Videofotograf: Mathis Ståle Mathisen, NTNUs Multimediesenter