Språket forandrer seg hele tiden (29.5.06, 23:20)

Men hvorfor? Det er det store, kontroversielle spørsmålet innenfor moderne språkhistorisk vitenskap. Se videoen hvor professor Brit Mæhlum forteller om språkets utvikling.

I sitt foredrag ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) 22. mai tok professor Brit Mæhlum et retorisk oppgjør med den autonome lingvistikken, som har dominert i mer enn to hundre år.

FAKTA

SE OG HØR MÆHLUMs FOREDRAG: Hele foredraget til professor Mæhlum kan du se her. Opptaket er 40,24 minutter langt. Den påfølgende diskusjonen på DKNVS-møtet kan du følge her. Dette opptaket varer i vel 31 minutter. Videoene er "streamet" på nett av NTNUs Multimediesenter, i samarbeid med Informasjonsavdelingen.

Helt siden begynnelsen av 1800-tallet har fagfeltet vært preget av tendensen til å se på språket som et fysisk system eller en selvstendig organisme. Forandringer i lydbruk og grammatikk skal ha skjedd som følge av egenskaper internt i språket selv, nærmest fristilt fra menneskelige situasjoner og intensjoner.

- Vi må for alvor begynne å forklare språket ved hjelp sosio-lingvistiske teorier og perspektiver for å forklare hvordan og hvorfor språket utvikler og endrer seg, sier professor Brit Mæhlum fra talerstolen i DKNVS. Hun peker på hvorfor den autonome lingvistikken er uegnet til akkurat dette.

Naturvitenskapen la føringer
Mæhlum skisserer de store linjene i språkvitenskapelig fagtradisjon, og setter de rådende tendensene og trendene i sammenheng. Her legger hun vekt på hvordan lingvistikken plasserer seg i en mer generell vitenskapshistorisk kontekst, og viser hvordan hele fagfeltet i realiteten er preget av bestemte vitenskapelige hegemonier – med røtter i naturvitenskap.

TAR OPPGJØR: Brit Mæhlum tar et oppgjør med autonom lingvistikk. – Den har dominert fagfeltet, men er uegnet til å forklare språkendringer.

- 1800-tallets positivistiske tankegods har satt sitt preg på språkvitenskapen. Den gang var det viktig å vitenskapeliggjøre de humanistiske fagene, og dermed fristende å se på språket som et naturvitenskapelig objekt. Man lette etter en egenskap, drift eller tilbøyelighet i språket selv – en iboende trang til å endre seg, nærmest frigjort fra menneskene som bruker språket. Darwin og Newtons mekanikk fikk sin innflytelse, også her.

Jung-gramatikerne, jaktet for eksempel på lovmessigheten i språksystemet – og definerte lydlover.

Hull som måtte fylles
I argumentasjonen trekker Mæhlum blant annet fram et kroneksempel fra nordisk språkhistorie – overgangen fra norrønt til mellomnorsk språk – da lydene endret seg radikalt. Hvordan skjedde dette?

- Hvis en vokal forskyver seg, følger en annen etter. Det oppstår hull i systemet av lyder – og disse hullene må fylles. Idéen om "The structural gap" har hatt stor gjennomslagskraft, viser Mæhlum.

1900-tallets teoretikere, med Andre Martiné i spissen, finner forklaringene i språkets egen struktur. Det er som om språket styrer over sin egen fremtid, og utvikler seg med en hensikt: nemlig å opprette harmoni og nærme seg en ideell språkverden.

- Kanskje er hele idéen om slike mekanismer i språket et symptom på språkforskernes egen trang til å skape orden i kaos? spør Mæhlum med glimt i øyet. Hun viser hvordan mange av de skjematiske forklaringsmodellene nettopp er preget av et påfallende krav om enkelhet, symmetri og orden.

– Til og med estetikk ser ut ha spilt en viktig rolle!

Tekst og stillsfoto: Ragnhild Krogvig Karlsen
Videofotograf: Mathis Ståle Mathisen, NTNUs Multimediesenter