NTNUs FESTMØTE:
Foregangsmann på vann (31.5.06, 14:11)

Han har forsket fram renseteknikker og satt spor etter seg over hele verden. I dag fikk Hallvard Ødegaard fra Institutt for vann og miljø NTNUs nyinnstiftede internasjonaliseringspris.

Tildelingen fant sted under Festmøtet i Studentersamfundet i dag.

Hallvard Ødegaard bygde opp det norske fagmiljøet innen vannrensingsteknikk, men er mer kjent utenfor landets grenser enn her hjemme. Kanskje har det sammenheng med at vann bokstavelig talt er en overflodsressurs her til lands, men et knapphetsgode i store deler av verden.

KLART SOM VANN: Hallvard Ødegaard er foregangsmann på vannrenseteknikk, og får æren for at VA-miljøet ved NTNU er blant de ledende i verden.

Banebrytende
Vannforsynings- og avløpsteknikk (VA) regnes blant de største teknologiske utfordringene i vår tid, og er et stort fagfelt internasjonalt. Der nyter Ødegaard fra NTNU stor anseelse.

For eksempel regnes han som oppfinner av Kaldnesprosessen, en revolusjonerende forbedring av en vannrensemetode som er utbredt over hele verden.

- Oppfinnelsen ble stor industri, men det er ikke jeg som har tjent på den økonomisk. Derimot har den gitt meg betydelig faglig anerkjennelse, som da forskningssjefen ved Thames Water, et av verdens største vannverk, utropte Kaldnesprosessen som det viktigste som har skjedd innen vannrensing på 100 år, forteller opphavsmannen.

Dette skjedde på en av de uttallige internasjonale konferansene som Ødegaard har deltatt på. Fem av dem har han arrangert selv - og derigjennom dratt internasjonale kapasiteter til NTNU.

Vann og miljø er dessuten blant de instituttene som har størst pågang fra internasjonale studenter. Dette underbygger instituttets renommé som ett av verdens ledende på fagområdet, både innen forskning og undervisning.

Mann for sin tid
Ødegaard tilskrives mye av æren for at NTNU-miljøet har nådd denne posisjonen. Han kom til NTNU i 1973, fra en stilling ved Norsk institutt for vannforskning. Dette var tida da natur og miljøforurensning ble satt på dagsorden for alvor.

I 1972 ble Miljøverndepartementet opprettet, og året etterpå kom SFT, Statens forurensningstilsyn. Vi fikk Brundtlandrapporten og nye bestemmelser, blant annet krav til vannkvalitet og påbudt rensing.

Midt oppi dette begynte Ødegaard å bygge opp et fagfelt for rensing av forsyningsvann og avløpsvann. I 1977 fikk han landets første akademiske stilling i vannrenseteknikk – dosent, som tilsvarer amanuensis i dag. De første årene hadde han hendene fulle med å utvikle fagmiljøet på Gløshaugen.

I 1985 fant han det på tide å gå internasjonalt. I dag er han professor i vann-og avløpssystemer, og med i alle internasjonale foreninger som betyr noe for faget, for eksempel International Water Association.

INTERNASJONALISERINGSPRISVINNER Hallvard Ødegaard ble overrakt et smakfullt kunstverk med H2O-motiv. Signert Håkon Bleken, og overrakt av Infoavdelingens Kjersti Kremmervik i festskrud. Foto: NTNU Info/ Thor Nielsen

Førstemann ut
Vannforurensing har to hovedkilder – det som kommer fra naturen selv, f.eks humus, og det menneskeskapte, som kloakk og industriutslipp. Ødegaard har forsket og bidratt til utvikling av effektive rensesystemer for begge typer.

- Det mest brukte tiltaket for å rense drikkevann er å bruke klor. Det er utrolig effektivt, med unntak av vann som inneholder humus. På 80-tallet ble det kjent at klor setter i gang kreftfremkallende forbindelser i humusholdig vann. Løsningen var ett av to – slutte å klore, eller fjerne humus. Å droppe klor var risikofylt i forhold til alle de uønskede bakteriene i drikkevann. Utfordringen ble derfor å fjerne eller redusere humusinnholdet, forklarer professoren.

Allerede på slutten av 70-tallet hadde Ødegaard satt i gang flere doktorgradsforsøk på membranfiltrering. Prinsippet er at vann under trykk presses gjennom porene i membranet. Ved hjelp av nanoteknikk kan membransystemet gjøres så finmasket at det skiller ut de minste molekyler. NTNU-miljøet var foregangstaker på området og resultatet ble publisert internasjonalt.

Ødegaard har gjort mye på dette feltet og jobber stadig med nye løsninger.

- Den største utfordringen nå, er å fjerne det belegget som avsettes på membranet når partiklene skilles ut, forteller han.

Oppfant ”plasthjulet”
Gjenvinning av vann er en annen hovedutfordring for VA-forskerne. Ikke så aktuelt tema her til lands, som har mer enn nok friskt vann. Ute i verden er situasjonen en helt annen. Det sies for eksempel at elvevannet fra Rhinen blir brukt sju ganger. Og i Singapore blir alt avløpsvannet renset og gjenbrukt som drikkevann!

Men en regner også med at rundt 20 prosent av alt avløpsvann i verden blir renset, og at rundt 50 prosent av drikkevannet har tilfredsstillende kvalitet. Membransystemene blir stadig bedre og kan hamle opp med det aller meste. Problemet er at teknologien er komplisert – og kostbar.

I store deler av verden er såkalt aktiv slamprosess dominerende renseteknikk. Også her har Ødegaard satt spor etter seg, gjennom den omtalte Kaldnesprosessen.

Kort forklart går teknikken ut på å dyrke snille bakterier i vannet som ”spiser opp” forurensingen. Ødegaard fant på å tilsette små plastbiter i form av små ”hjul” i vannet, slik at bakteriene fikk noe å vokse på. Dette er en etterligning av det som skjer ute i naturen, der bakteriene setter seg på for eksempel steiner. Ødegaards plastbiter revolusjonerte renseteknikken og er i dag storindustri.

Uløste oppgaver
Ødegaard har forsket bredt og mener at han tilhører en utdøende rase i så måte. I dag er det ytterst få som dekker hele fagområdet. Det vanlige er å spesialisere seg på enten vannforsyning eller avløp.

Og selv om det er utrettet mye siden 70-tallet og fram til i dag, mener Ødegaard det fortsatt er store og uløste oppgaver:

- På 70-tallet var oppmerksomheten rettet mot miljøforurensing. Hele den vestlige verden har gjort en massiv innsats på området, og har i stor grad ryddet opp. Hovedutfordringen var industriutslipp, kloakk og overgjødsling. I dag kan avløpsvann renses for næringsstoffer, organiske stoffer og partikler. Det kan gjenbrukes, men spørsmålet er hva vi skal bruke det til!

- Dagens store utfordring er miljøgifter som er resultat av vår moderne livsstil, mener Ødegaard, og ønsker større innsats og oppmerksomhet omkring den nye typen forurensning. Han nevner hormonhermere og bromerte flammehemmere spesielt - stoffer som kan påvirke arveanlegget og gjøre ubotelig skade på sikt.

- Allerede kan vi lese om tvekjønnet fisk og fugleegg med ødelagt skall. Vi trenger mer kunnskap om den nye typen av forurensning og finne måter å håndtere den på, understreker professoren.

Prisen han fikk i dag, består av et kunstverkt utført av Håkon Bleken av et norsk landskap.

– Det kan kanskje symbolisere viktigheten av å ha et nasjonalt ståsted for å kunne se og samhandle med den større verden, sa rektor Torbjørn Digernes under tildelingen.

Tekst og foto: Synnøve Ressem