NTNUs FESTMØTE:
Begivenhetsrikt festmøte (31.5.06, 13:53)

Onsdag fikk NTNU to nye æresdoktorer, Liv Ullmann og Hans Mooij. Likestillingsprisen, NTNUs nye Internasjonaliseringspris og flere andre priser ble delt ut. Les også talene i sin helhet her.

- Som forslagstiller føles det litt absurd å stå her foran Storsalen og skulle introdusere årets æresdoktor – alle her vet godt hvem Liv Ullmann er, sa Stig Kulset da han skulle introdusere den ene av årets to æresdoktorer.

NY ÆRESDOKTOR: Liv Ullmann trollbandt Storsalen da hun ble utnevnt til doctor honoris causa.

Multikunstnerisk Liv
- Liv går aldri på audition, hun svarer kun ja eller nei til roller, sa Kulset videre, og nevnte et par roller skuespillerinnen av ulike årsaker burde ha takket nei til.

- Ett eksempel på filmer hun burde ha takket nei til, er Lost horizons fra 1972. Den er rett og slett ikke særlig minneverdig, sa Kulset. Ja, bent ut en elendig film, tilføyde han, for riktig å gni det inn.

En annen film Kulset gjerne hadde sett Ullmann takke høflig nei til, er Jenny fra 1983. Ikke fordi filmen er dårlig, men fordi en tiltenkt rolle i Bergmans mesterverk Fanny og Aleksander gikk fløyten fordi den ble innspilt på samme tid, ifølge filmviteren fra NTNU.

Kulset fortalte også om Ullmanns forfatterskap. Hun ga ut boken Forandringen i 1976, og åtte år senere utkom Tidevann. Bøkene er oversatt til hele 30 språk.

- Liv har i en årrekke vært ambassadør for internasjonale hjelpeorganisasjoner over hele verden. Som æresdoktor ved NTNU blir hun litt ambassadør for oss også. Foruten ring og diplom, mottar Liv Ullmann jus docendi – retten til å forelese ved NTNU.

- Jeg tenker jeg benytter meg av den retten med det samme, kvitterte den nyslåtte æresdoktoren, og entret talerstolen.

Ringen sluttet
- Jeg vokste opp rett over gaten her, i Elgesetergaten 8, og jeg fikk mitt første kyss utenfor Samfundet, så det er spesielt å være akkurat i dette huset for å motta denne æren, sa Ullmann i en beveget, og ikke minst bevegende, tale.

- Da jeg var liten pike her i Trondheim, så vandret jeg med min søster til Domkirken for å besøke pappas grav. Jeg hadde med alle dukkene mine, for jeg ville ikke at han skulle være ensom. Jeg bærer studenterringen hans fra NTH, og nå er jeg selv doktor ved ”pappas skole”. Det føles vidunderlig å komme hjem, det viser at det faktisk går an å bli profet i eget land, strålte Ullmann, som fikk sin egen doktorring fra NTNU.

ÆRESDOKTOR: Professor Hans Mooij har bygd opp ett av Europas absolutt ledende miljøer for nanoteknologiforskning, ved Kavli Institute of Nanoscience i nederlandske Delft.

En gjensidig ære
Den andre æresdoktoren som ble kreert ved NTNU onsdag, var den nederlandske nanoteknologen Hans Mooij, professor ved Kavli Institute of Nanoscience, Delft. Han ble introdusert som æresdoktor ved et NTNU som ser det som en stor ære for institusjonen at nettopp Mooij har akseptert æresdoktoratet.

Professoren selv omtalte på sin side NTNU som en høyt respektert og anerkjent institusjon i forskningsverdenen, og han sa at han betraktet utnevnelsen som et klart høydepunkt i sin akademiske karriere.

Forskningens grunnverdier
Historieprofessor og styremedlem i stiftelsen Fritt Ord, Guri Hjeltnes, var invitert til å holde årets festtale for de 217 nye doktorene som er promovert ved NTNU siden i fjor - et rekordstort antall. Hjeltnes sin tale bar tittelen Universitetet – en spydspiss for ytringsfriheten?

FORSKNINGENS FORTALER: - Forskning er det minst trivielle vi kan beskjeftige oss med, sa årets festtaler Guri Hjeltnes.

Hun fortalte at vi det siste året har vært vitne til pinlige begivenheter i det internasjonale forskersamfunnet. Avsløring av forskningsjuks både ute og hjemme rokker alvorlig ved selve vitenskapens grunnverdi, nemlig sannhetskjærligheten.

Med eksempler i forskningshistorien demonstrerte Hjeltnes hvor sårbart dette sannhetskravet er.

- Vitenskapen består av provisoriske sannheter, det vil si sannheter som er gyldige helt til ny kunnskap modifiserer, falsifiserer eller utvider eksisterende kunnskap. Dessverre er vår uskyld overfor kunnskap forlengst brutt, sa Hjeltnes, som påpekte nødvendigheten av at det skapes rom der forskningen kan møtes med en kritisk holdning.

Historieprofessoren oppfordret Storsalens nye og gamle doktorer til å slå et slag for akademisk lederskap og akademisk generøsitet, og også for fantasien:

- Grenseoverskridende fantasi er svært viktig i forskningen. De største forskerne verden har sett, har i tur blitt latterliggjort for sine teorier, sa Hjeltnes.

Hun understreket samtidig at forskerne må være flinke til å se seg selv utenfra, og innrømme at de kan ta feil.

- Forskning er noe av det mest viktige og minst trivielle vi kan beskjeftige oss med, avsluttet Hjeltnes oppmuntrende til sitt akademiske publikum.

Tekst: Kenneth Stoltz
Alle foto: NTNU Info/Thor Nielsen

 Se bildeserie