NTNU legger om satsingen mot utviklingsland (7.6.06, 07:53)

Før kom studenter fra utviklingsland hit for å lære. Dagens strategi er at faglærere sendes ut for å bygge opp kurstilbud der behovene er. Og det er ikke lenger NORAD som bestemmer hvilke kurs som skal få finansiering. Markedet, de som trenger opplæring, avgjør i stor grad hvor norske bistandmidler havner.

En ny politisk kurs for akademisk bistand til utviklingsland er nasjonalt forankret. I 2005 ble det førti år gamle NORAD-programmet evaluert, og med bl.a. basis i denne evalueringen er nå den norske bistanden innen forskning og utdanning under fullstendig omlegging.

SENTRALE PERSONER i NTNUs satsing mot utviklingsland: Helge Reinertsen (t.v.) er sjef for ledergruppa i PRODEC, Marianne Damhaug er styreleder for PRODEC og toppsjef i NORPLAN, og Knut Stenberg leder PRODEC-sekretariatet. – Det ligger mye kompetanse i universitetsmiljøet som kan utnyttes i bistandsarbeidet, sier Damhaug. Tidligere NORAD-sjef og Sør-Afrika ambassadør Per Ø. Grimstad sitter også i PRODEC-styret.

Ny rolle for NORAD
Tidligere Tidligere hadde NORAD ansvar for å gjennomføre norsk bilateral bistand. Nå er NORAD blitt et rådgivende organ, som tjener mer som et koblingspunkt mellom behov i utviklingsland og relevant kompetanse i Norge. Og det blir landene som trenger bistand som selv bestemmer hvilke tjenester de vil hente i norsk forsknings- og undervisningsmiljø.

Erik Solheim ble bistandsminister sist høst, og han har signalisert at norsk bistand skal konsentreres om energi/petroleum, miljø, fredsbygging og migrasjon. Dette er områder hvor NTNU har en betydelig kompetanse.

PRODEC etablert ved NTNU
For å koordinere og samordne NTNUs innsats mot utviklingsland, er som vi har meldt om tidligere, PRODEC etablert. PRODEC står for Programme for Development Cooperation og er forankret i SVT-fakultetet. PRODEC har en ledergruppe med havbruksprofessor Helge Reinertsen som leder, og et sekretariat som tar seg av de daglige, praktiske gjøremål. Sekretariatet ledes av en annen veteran innen nord-sør samarbeid, Knut Stenberg.

- Vi er opptatt av å få fram den sterke kompetansen NTNU har når det gjelder samarbeid med utviklingsland, sier Helge Reinertsen. – Vi skal være selektive og finne nisjene, og ta utgangspunkt i de mulighetene som ligger i dette markedet.

Velutviklet kontaktnett
Reinertsen og Stenberg poengterer at NTNU så langt i fra er noen nykommer på dette feltet. Gjennom et mangeårig samarbeid med utviklingsland innen mange disipliner har NTNU i dag et velutviklet kontaktnett mot land i Afrika og Asia. Det å legge om strategien fra å holde kurs for studenter fra Afrika og Asia her i Trondheim til å flytte kursvirksomheten ut til de landene som trenger kompetansen, ser de optimistisk på. Unntaket er de kursopplegg som krever spesielle laboratorieressurser. Den type opplæring må i alle fall til en viss grad skje her.

NTNUs tradisjonelt sterke disipliner rettet mot utviklingsland – vannkraft, arkitektur, havbruk, maritim aktivitet og petroleum vil fortsette. Petroleumsrettet aktivitet vil få større betydning i åprene som kommer, bl.a. gjennom det femårige programmet ”Oil for Development”. Det går ut på å hjelpe utviklingsland med å forvalte oljeressusrene slik at de kommer landet til gode på best mulig måte.

Samfunnsfag sterkere med
- Vi ser også at vårt samarbeid med utviklingsland vil få sterkere preg av et flerdisiplinert opplegg, sier Reinertsen. – De samfunnsvitenskaplige fag vil få større betydning i nord-sør samarbeidet, fremholder Reinertsen, og trekker fram sitt eget fagområde havbruk som eksempel. – Kystutvikling og forvaltning av ressurser blir viktig i dette arbeidet, og da er det også behov for de mykere disipliner.

Regionalt samarbeid på tvers av landegrenser er en annen tendens. Fornybar energi er svært aktuelt i bistandsarbeidet, og NTNU planlegger et energiprogram i Øst-Afrika som omfatter Tanzania, Kenya og Uganda. Også Etiopia, Mosambik og Malawi er aktuelle i dette samarbeidet.

PRODEC er også opptatt av at NTNU-studenter skal kunne ha nytte av slike kurstilbud i utviklingsland. - Men økonomien i disse programmene må på plass, også for NTNUs fagmiljø, understreker Reinertsen.

Tekst og foto: Arne Asphjell