Candida er en ener i entreprenørskap (9.6.06, 06:23)

Denne damen kan slå knockout på de fleste. Et blikk på CV-en hennes er nok. Candida Brush er en av verdens fremste forskere i entreprenørskap. 29. mai kom hun feiende fra Boston til Trondheim.

CANDIDA BRUSH - ekspert på oppstart av småbedrifter – har vært på Trondheimsbesøk.

Boka hennes, ”Clearing the Hurdles” – om entreprenørskap, er nylig oversatt til kinesisk og spansk og har solgt som varmt hvetebrød verden over. I Sverige har hun turnert med foredrag siden 1997, men det er første gang hun er i Norge.

Senter for Entreprenørskap (NTNU Entrepreneurship Center, NEC) ved NTNU vil bygge opp kompetanse på oppstart av små bedrifter, og knytter nå kontakt med Babson College i Boston, der professor Candida Brush leder Arthur M. Blanc Centre of Entrepreneurship.

- Kunnskapene Candida Brush har om internasjonalisering og oppstart-finansiering, er unik og nyttig for oss. Forskningen hennes på kvinner og minoriteter som entreprenører er verdenskjent. Vi håper blant annet på at professor Brush kan komme tilbake for å lede doktorgradsprosjekter og post.doc-programmer hos oss, sier professor Sigmund J. Waagø, leder av NEC ved Institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse.

Boston-satsingen
Babson College er et lite universitet, men har verdens største forskningsmiljø i entreprenørskap. MBA-utdanningstilbudet med vekt på hurtigvoksende små bedrifter er prisbelønnet. Nå planlegger de et eget PhD-program. I følge Brush blir dette eventuelt det første i sitt slag i hele USA.

– Så sant vi får finansieringen på plass, vil vi invitere utenlandske stipendiater – gjerne fra NTNU – til oss. Dette kan forhåpentligvis skje i 2008, sier hun.

Samarbeid med Babson College blir tredje trinn i NTNUs Boston-satsning. Det startet for 3-4 år siden med samarbeid med MIT om masterprogrammet ”Technology management”. Neste trinn ble samarbeid med Boston University, der studentene ved NEC kan ta et sommersemester og arbeide med forretningsplaner i det amerikanske miljøet.

- Hvis vi får til et samarbeid med Babson College, vil det først og fremst foregå på forskningsnivå, sier Sigmund Waagø.

OPPSTARTSMISJONÆRER: Professor Sigmund Waagø hadde mye å snakke med sin amerikanske kollega om når det gjelder etablering av nye bedrifter.

Nyskaping i Trondheimsregionen
Prorektor Astrid Lægreid støtter samarbeidsplanene og er imponert over forsknings- og utviklingsaktiviteten ved Babson College.

- Med tanke på nyskaping kan dette bli en viktig og nyttig kontakt ikke bare for NTNU, men for hele regionen. Candida Brush har personlig et stort internasjonalt nettverk, og Babson College har samarbeidsavtaler med mange høyt rangerte internasjonale universiteter og forskningssentre, sier Lægreid.

Det kan nevnes at Sparebank 1 Midt-Norge er med på å finansiere dette innledende besøket.

Born global
”Born global” er et begrep det kan være verdt å merke seg. Noen typer bedrifter tjener på å satse internasjonalt fra dag én. Dette kan Candida Brush hjelpe til med å bygge kunnskap om og ferdigheter i. En analyse gjort ved NEC viser at hele 85 prosent av de norske bedriftene som i dag er etablert på verdensmarkedet, er såkalte ”born global” eller i hvert fall internasjonalisert allerede i oppstartfasen – ”early international”. Det overrasker Brush at prosentandelen er så stor:

- Å lykkes med internasjonalisering avhenger nemlig så sterkt av hva slags produkt bedriften er bygget rundt. En resturantkjede bruker mange år på å strekke seg mot internasjonal utbredelse, mens en del teknologibaserte forretningsidéer umiddelbart kan egne seg som internasjonale bedrifter.

- Hva er spesielt viktig ved internasjonalisering? - Man må kjenne markedet. Å etablere seg internasjonalt krever strengere krav til kunnskap som tar hensyn til etikk, lovverk og miljø. Kjennskap til arbeidsmiljølovene der du vil starte opp, er for eksempel svært viktig.

Stoff til en god historie
Brush er inspirert etter møtet med NEC og NTNU, og vil ta med seg ideer herfra hjem.

- Jeg får lyst til å følge oppstarten til noen nye norske teknologibedrifter. Nesten all vår forskning bygger på case-studier, og jeg ser for meg at noen av våre forskere rett og slett tar for seg bedrifter med utspring fra NTNU og analyserer dem, sier Brush.

- Babson College samarbeider allerede med en rekke universiteter verden rundt, men NTNU kan bli den første skandinaviske partneren. Hvorfor akkurat NTNU?

- Den teknologiske kompetansen ved NTNU er interessant for oss. Vi forsker bredt på entreprenørskap og ledelse, men utvikler ikke egen teknologi. Jeg er spesielt interessert i ingeniørfag, bioteknologi og medisinsk teknologi her ved NTNU, sier Candida Brush.

Brush snakker varmt om ”liberal arts”. Babson College vektlegger kreativitet, og tilbyr for eksempel kurs i skriveteknikk, poesi og retorikk. Hun trekker også frem relevansen i humanistiske fag og samfunnsvitenskap. Babson College har egne seksjoner for jus og humanistiske fag.

- Jeg tror også det kan bli interessant å knytte kontakt med fagfelt som økonomisk geografi og sosialantropologi ved NTNU. Innenfor entreprenørskap er dette viktig kompetanse når man skal bygge opp infrastruktur og satse internasjonalt, sier Brush.

Entreprenør-kvinnene
Gjennom det banebrytende ”Diana Project” - et massivt internasjonalt initiativ for å identifisere og blottlegge hindringene kvinnelige entreprenører møter, har Brush sammen med fire andre forskere avdekket skjevhetene spesielt i det amerikanske næringslivet.

- Kvinner er sterkt til stede og sitter som eiere i minst 30-40 prosent av alle private firmaer i USA. Likevel går mindre enn 5 prosent av investormidlene til de kvinnelige gründerne. Vi studerte kvinnelige entreprenører og deres innsats for å reise kapital til bedriftene. Av 3.000 søknader fra kvinnelige entreprenører, var det svært få som fikk tilslag på pengene de søkte om. Dette til tross for at søkerne var høyt kvalifiserte forretningsfolk.

- Hva er grunnen til dette?

ENTREPRENØR-KVINNER trenger bedre nettverk, mener Candida Brush (t.h.). PhD Lillian Waagø (jo da, det er datter til Sigmund) har besøkt Babson College, og er imponert over forskningskapasiteten der. Selv undersøker hun oppstart av bioteknologibedrifter.

- Hovedårsaken er at kvinner mangler nettverk. Venturekapitalistene er en svært homogen gruppe, bestående av hvite menn i midten av 50-årene. De har gått de samme skolene, og klikk-faktoren er høy. Folk handler helst med folk som ligner dem selv. Kvinner finner sjelden andre kvinner i miljøet. Oppfatninger som at kvinner ikke er kvalifisert og prioriterer barn framfor forretning, eksisterer også fortsatt.

Kvinner kan teknologi
Det er ikke kvinnene, men først og fremst investorene som bør tenke nytt, mener Brush.

- Kvinnelige forskere og kvinnelige entreprenører sitter på viktig kunnskap og oppfinnelser som kan være gode forretningsideer. Hvorfor lar investorene mulighetene gå fra seg? De taper rett og slett på å ikke se seg rundt, sier Brush.

- Venturekapitalistene blir nødt til å løse opp nettverkene sine og begynne å knytte kontakter på tvers av kjønn og kulturell/etnisk tilhørighet. Det vil de tjene på!

- Etter at markedet raste sammen, og investeringene tørket inn, er mye av businesskulturen bygget opp igjen fra grunnen. Kvinner har fått litt større tilgang til investeringsmidlene. Det investeres i nye typer teknologi, f.eks innenfor bioteknologi, medisinske bedrifter og softwareindustri – og dette er områder av hvor kvinner fra før er sterkt involvert, forklarer Brush.

Ved siden av å gå grundig analytisk til verks, er Brush en dreven praktiker. I ”Clearing the Hurdles” setter hun ikke bare søkelyset på problemene, men kommer med håndfaste løsninger.

- Hva bør kvinner gjøre for å slå sterkere gjennom? - Skaffe seg enda mer kunnskap og erfaring. Det kan man blant annet få gjennom utdanning. Det er også viktig å lære seg finansspråket for å få tilgang til risikokapitalen.

Tekst og foto: Ragnild Krogvig Karlsen