LESERBREV

Forskerforbundet: Åpent brev til NTNU-ledelsen (12.6.06, 14:38)

- Stans arbeidet med en prosjektgjennomføringsmodell inntil planene for utbygging er konkretisert, ber Forskerforbundet i et åpent brev til NTNU-ledelsen.

Forskerforbundet ved NTNU (FF) konstaterer at ledelsen ønsker å videreføre etableringen av en prosjektgjennomføringsmodell som var knyttet opp mot forslaget om samlokalisering av NTNU. Denne modellen hadde som kjent bakgrunn i at det dreide seg om et omfattende byggeprosjekt og realisering av store eiendommer og tomteverdier. Samlokaliseringsalternativet ble lagt bort i siste styremøte og NTNU arbeider nå for en videre utvikling av tocampusløsningen etter det såkalte 1C alternativet.

Riktig rekkefølge
FF vil be Styret om å legge arbeidet med en gjennomføringsmodell til side inntil planene for utbygging er konkretisert. Vi mener det er viktig at slike planleggingsprosesser skjer i en rasjonell rekkefølge: Identifikasjon av langsiktige mål og strategier, konkretisering av behov for fasiliteter og deretter utbyggingsplaner.

Videre reagerer vi på beskrivelsen av følgende forhold:

­NTNU 2020/HiST 2020: Notatet problematiserer ikke det faktum at NTNU har gått inn for tocampusløsningen, mens samarbeidet med HiST var tuftet på encampusløsningen der HiST så og si skulle leie hos NTNU og eventuelt en privat partner. Vi mener det er uforsvarlig å gå videre med prosjektalliansemodellen uten å ha drøftet konsekvensene av den nye situasjonen.

­Samarbeidspartnere
HiST beskrives som en kritisk samarbeidsaktør til tross for at vi pr. i dag ikke har noen felles utbyggingsplaner. I øyeblikket er det høyst uklart hvilken utbyggingsstrategi og eventuell lokalisering som vil bli valgt etter NTNU’s styrevedtak. Dessuten vedtok Høgskolestyret den 3. mai at dersom NTNU valgte tocampusløsningen, ble ledelsen bedt om å få klarlagt om det er mulig å få realisert en samlet utbygging i lys av den endrede situasjonen. HiST’s utbyggings-planer er med andre ord heller ikke klare nå.

­SIT sin rolle blir også gjort til et avgjørende punkt i saksfremlegget. Så lenge verken NTNU eller HiST har konkrete utbyggingsplaner er det vanskelig å se hvilke viktige koordineringsbehov som foreligger.

­Trondheim kommune har så langt uttalt seg i uforpliktende vendinger og det er på sikt vanskelig å se hva de kan bidra med inntil konkrete utbyggingsplaner foreligger. Det vitner om en ganske spesiell forståelse av forvaltningen å gjøre disse til en prosjektpartner. Kommunen er som kjent underlagt politisk styring og har dessuten flere roller i forhold til et utbyggingsprosjekt: Godkjenning av byggeplaner, ansvar for kommunikasjon og infrastruktur, arealplanlegging og eventuelt tilrettelegging av eiendomsoverdragelse som kan være aktuelt på Dragvoll.

FF mener at NTNU ved å videreføre denne samarbeidsmodellen begrenser sitt eget handlingsrom og binder seg opp i et byutviklingsprosjekt på bekostning av NTNU’s primære faglig baserte mål.

Noen presiseringer
­Notatet skisserer punktvis det reviderte tocampusalternativet kalt 1C. I sum oppfattes dette punktet som representativt for store deler av NTNU 2020-prosjektet, det presenteres modeller i saksfremlegg som ikke legges fram for drøfting/vedtak, men som etter hvert får status som premisser for prosjektets rammer. Tocampusalternativ 1 C er ikke eksplisitt drøftet av NTNUs styre. Det er flere sider ved punktene i 1C-alternativet som krever en nærmere drøfting/avklaring:

Punkt 2 er formulert slik: ”Utbygging av nødvendige arealer andre steder der det blir behov ut fra ønske om flytting av fag som i dag er på Dragvoll”. Forskerforbundet reagerer på at det inviteres til at fagmiljøene skal kunne melde ønsker om å flytte fra Dragvoll. Dette er for det første en inngripen i fakultetenes/dekanenes ansvars- og myndighetsområde. Dessuten kommer dette utspillet i et merkelig lys når Styret har gjort et vedtak der det i høringsprosessen ikke har blitt signalisert konkrete behov i denne retning

Begrepet ”læringsarealer” ser ut for å erstatte tidligere diskusjon om læringssenter/bibliotek. Læringsareal er et mer omfattende og upresist begrep, og skaper uklarhet om hva som egentlig er tenkt.

Utvikling og oppgradering av laboratoriefunksjonen på Gløshaugen er kommet inn som et nytt element. Det har ikke tidligere vært med i prosjektet NTNU 2020 i den forstand at salg av Dragvolleiendommer også skal dekke disse kostnadene.

Ny situasjon
­Når det gjelder kap. 4 om gjennomføringsmodeller vil vi begrense oss til å peke på at situasjonen nå er endret etter at samlokaliseringsalternativet er forkastet. Det synes lite hensiktsmessig å videreføre identifiseringen av en partner så lenge følgende forhold ikke er klarlagt:

Hva skal bygges og i hvilket omfang; endelig lokalisering; og spørsmålet om finansiering og salg av eiendommer. Det er overhode ikke gitt at en prosjektalliansemodell vil være hensiktmessig for NTNUs fremtidige utbyggingsprosjekt. Dette kan først bedømmes når prosjektene foreligger.

­Notatet foreslår avslutningsvis en felles kvalitetssikringsprosess (KS1). På samme måte som foran vil vi argumentere for at det er prematurt å gjennomføre en kvalitetssikring uten at utbyggingsprosjektene er konkretisert. Vi reagerer også på at man ønsker å gjennomføre denne kvalitetssikringen for encampusløsningen som nå er lagt bort.

Oppsummering
Som en oppsummering ber vi Styret om å stanse arbeidet med utvikling av dette fellesprosjektet og isteden setter fullt trykk på konkretisering og planlegging av egne utbyggingsbehov i overens-stemmelse med våre egne strategiske mål og tiltak.

FF mener det er en alvorlig feilsatsing å binde oss til en rekke eksterne aktører før vi har klargjort våre egne ambisjoner. I den nåværende situasjonen risikerer vi at alliansen blir målet og ikke middelet. I motsetning til rektor kan vi ikke se at vi avskjærer oss fra noe som helst ved å sette arbeidet med utbyggingsstrategi på vent inntil videre.

Med hilsen for FF ved NTNU

Svein Kristiansen leder (sign.)

Saken ble drøftet i SESAM 9. juni.