1000 CO2-eksperter til NTNU (15.6.06, 14:52)

Realfagbygget er arena når olje- og energiministere Odd Roger Enoksen åpner verdens største vitenskapelige konferanse om CO2-håndtering mandag. Påmeldingen er rekordstor med over tusen deltakere fra mer enn 40 land.

Konferansens hovedtemaer er innfanging og lagring av CO2. NTNU og Sintef er arrangører på vegne av det Internasjonale Energibyråets forsknings- og utviklingsprogram for klimagassteknologi (IEA-GHG).

KLIMAGASSEKSPERT: Olav Bolland og resten av trondheimsmiljøet innen klimagassteknologi hører til blant verdens fremste.

Ikke bare teknologi
Professor Olav Bolland ved Institutt for energi- og prosessteknikk opplyser at de fremste fagekspertene på klimagassteknologi står på gjestelista.

Men også prestisjetunge organisasjoner som FNs klimapanel, EU-kommisjonen og USAs energidepartement er representert. Konferansen legger hovedvekten på teknologi, men belyser også andre aspekter ved CO2-håndtering – som juridiske og politiske forhold.

Bolland understreker at det er langt fra tilfeldig at den åttende GHGT- konferansen ble lagt til NTNU. I dag regnes Trondheimsmiljøet på fagområdet blant de ledende i verden. Innen EU-systemet pågår større forskningsprogrammer hvor NTNU, Sintef og Statoil er betydelige aktører.

Foregangsland
- Norske forsknings- og industrimiljøer markerte seg tidlig med studier om innfanging og lagring av CO2, både fra kraftproduksjon og industrielle prosesser.

For eksempel var Norge først ute med å ta ut CO2 fra naturgass for tilbakeføring i dype grunnvannssjikt, såkalt akvifers
. Dette begynte på Sleipnerfeltet i 1996 og vakte internasjonal oppsikt. Den samme prosessen skal gjennomføres på Snøhvitfeltet i 2007, forteller professoren, som er NTNUs fremste ekspert på klimagassteknologi.

Bolland forklarer at hovedmålet er å redusere det globale klimagassutslippet til et absolutt minimum. Blant de største utfordringene er å finne tilfredsstillende lagringsmetoder.

Hvem tar ansvaret?
For å unngå for høye konsentrasjoner av CO2 i atmosfæren, må gassen lagres til de fossile brenslene er oppbrukt. Forskerne beregner minimum 1.000 år – kanskje er det snakk om 4.000 år.

Den politiske utfordringen er å bestemme ansvarsforholdet for langtidslagring. Statoil kan for eksempel ta ansvar for et lagringsprosjekt i dag.

Om 100 år har kanskje Statoil opphørt å eksistere. Hvem skal da ta ansvaret? For ikke å snakke om de neste 1.000 år?

Lagringsplassen må ha en struktur som holder helt tett. Én mulighet er å bruke akviferer. En mye brukt metode i USA, er å pumpe klimagassen inn i produserende oljereservoarer. Teknologien har den fordel, at når CO2 injiseres i brønnene, opprettholdes trykket og gjør det mulig å utvinne enda mer olje og gass. Andre muligheter er å benytte ferdigproduserte naturgassfelter og kull-leier som er for dype til at de kan utvinnes.

1000 VOTTEPAR: Konferansedeltakerne får hvert sitt par hjemmestrikkede Selbuvotter i minnegave levert av den lokale husflidssentralen. Foto: Bente Haarstad/Selbyggen

Omstridt sjølagring
- En mer omstridt metode er lagring i havet. Sjøvann har et naturlig CO2-innhold og er i stand til å oppta betydelige mengder. Usikkerheten handler om stabiliteten – det vil si hvor lenge gassen kommer til å holde seg i havet, forklarer Bolland.

- Fra naturvernhold er det dessuten skepsis til at CO2 som et industrielt avfallfprodukt skal dumpes på sjøen. Det har uomtvistelig bivirkninger for det biologiske livet i havet rundt injeksjonspunktet. Men metoden brukes mye i Japan, som rår over enorme havdyp og har dårlig med egnede lagringsforhold på landjorda, sier professoren.

De tusen konferansedeltakerne vil synes både på Gløshaugen og resten av byen når de inntar Trondheim søndag kveld og mandag morgen. Det faglige programmet har vært banket i lang tid.

I løpet av fire dager skal det holdes 250 presentasjoner og 225 plakatutstillinger. 455 papers er innmeldt. Dette er mye, selv i internasjonal målestokk.

Gave som varmer
Arrangørene passer selvfølgelig på å vise fram mest mulig av Trondheim og trivelige Trøndelag. For mange av gjestene er dette første møte med Norge.

Det sosiale programmet omfatter kommunal mottakelse i Erkebispegården, båttur til Steinvikholmen og konferansemiddag med utendørsservering utenfor Statoilbygget på Rotvoll. Etter som andre har skrevet om det før, røper vi at minnegaven består av lokal husflid.

NTNU har bestilt 1050 par hjemmestrikkede votter fra Selbu. Forhåpentligvis sørger værgudene for at det ikke oppstår akuttbehov for å ta i bruk den varmende gaven.

Tekst og foto: Synnøve Ressem