NTNU har stasplass på Hitra
(23.6.06, 07:39) Interessert i overnattingsrom på en virkelig naturperle i ferien? Arkeologi og arkitekt har førsterangen, men i praksis skal hele NTNU kunne benytte seg av en nyåpnet feltstasjon på Hopsjø, Hitra. Feltstasjonen er etablert i samarbeid med Hopsjø Kyst- og kultursenter. Den er utstyrt med alle bekvemmeligheter, har et førtitalls overnattingsplasser, møterom med plass til drøyt 50 og mulighet for å disponere båt.
|
HANDELSSTEDET: Fra Hopsjø ble det drevet omfattende handel med inn- og utland i flere hundre år. Hovedbygningen på handelsstedet er fra tidlig 1700-tall. |
Beliggenheten er Hopsjøbrygga, som er del av ærverdige Hopsjø handelssted ved Dolmsundet.
I dag fungerer stedet som en blanding av museum, gammeldags landhandel og bevertningssted.
Og fra og med i sommer blir det også arena for feltstudier, undervisning, møter og seminarer i NTNU-regi.
Praktisk trening
Det var Seksjon for arkeologi og kulturhistorie som fikk øynene opp for den idylliske naturperlen i øyriket.
– Vi har lenge ønsket seg en permanent plass for feltkurs. Studiet vårt legger stor vekt på feltundervisning. Arkeologi er i stor grad et praktisk rettet yrke, og for å drille inn felthåndverket må vi ha øvingsfelt. Tidligere har vi flyttet mye rundt. Vi har holdt til på Vega i flere år, men nå flytter vi tyngdepunktet til Hitra, forklarer seksjonsleder og førsteamanuensis i arkeologi, Lars Stenvik.
Et teppe av kulturminner
Det var ikke bare naturskjønnheten som trakk instituttet mot Hitra. Rundt Dolmsundet ligger kulturminnene tett i tett og nærmest oppå hverandre.
Her er spor etter boplasser som er opp til 10.000 år gamle, gravrøyser, hustufter, rydningsreiser og andre spor etter gammel bosetting. Samtlige er lite undersøkt.
Sjøbunnen ved Hopsjøbrygga og sundet for øvrig gjemmer etterlatenskaper etter tusener av år med båttrafikk. Foreløpig har arkeologene bare sett en liten flik av herligheten. En del av kulturminnene er beskrevet i tidsskriftet ”Spor”, nr. 2/1996.
|
GODKJENT: Representanter for Hitra kommune, Hopsjøstiftelsen og Hopsjø Kyst og kultursenter hadde offisiell åpning av feltstasjonen tidligere denne måneden. Gjestene ble imponert over forvandlingen fra industribygg til overnattingssted med alle fasiliteter. |
Hitradelegasjonen
- Det var via marinarkeologien vi ble engasjert for alvor i Hopsjø og Dolmsundet, opplyser Stenvik.
– For om lag ti år siden kom en delegasjon fra Hitra til kontoret mitt og forkynte planer om å bygge småbåthavn på Hopsjø. Dette kom i konflikt med en reguleringsplan som har som målsetting å sikre kulturminnene i området.
- Jeg ble trukket inn i saken som representant for Kulturminnevernet. Bygging av småbåthavn innebar at det måtte mudres i havneområdet utenfor den gamle handelsbrygga. Initiativtakerne hadde det travelt og uerstattelige kulturminner sto i fare.
Snudde stemningen
Det som i utgangspunktet kunne bli en interessekonflikt mellom lokalbefolkning og fagetater, utviklet seg snart til et nært og godt samarbeid med gevinst for alle parter.
Det ble arbeidet på flere plan. Marinarkeologiske undersøkelser, arkeologiske utgravninger og registreringer kom i gang. Vitenskapsfolkene arbeidet nært med Hitra kommune og lokalbefolkningen for øvrig.
Resultatet var blant annet at en tro kopi av et bolighus fra vikingtida ble satt opp i tilknytning til en kulturpark. Etter hvert ble en negativ stemning snudd – folk flest begynte å oppfatte kulturminnene som ressurs framfor hindring.
Kulturminneutstillinger har blitt en fast attraksjon på den årlige Hopsjødagen. Det er etablert en egen stiftelse, Hopsjøstiftelsen, som skal ta vare på og utvikle det gamle handelsstedet videre, og NTNU er med.
|
SMAKEBIT: Krambua framstår som den var da den var i ordinær drift. Her får museumsdirektør Axel Christophersen en smaksprøve på gammeldags sukkertøy. |
Feriehus for NTNU-ansatte
Den nye feltstasjonen er også resultat av det gode samarbeidet. Marinarkeologene har lenge hatt fast base på et gammelt lakseslakteri i tilknytning til Hopsjøbrygga.
Det er denne bygningen som nå er bygd om til permanent feltstasjon med overnatting, forpleining og møtevirksomhet.
I tillegg til Seksjon for arkeologi og kulturhistorie, vil Fakultet for arkitektur og billedkunst være hovedbruker av anlegget. Begge brukerne har mye feltarbeid, men til ulike tider på året.
Feltkursene avvikles hovedsakelig vår og høst. Resten av året vil anlegget være til disposisjon for resten av NTNU, til for eksempel mindre konferanser, seminarer og representasjon.
Det siste burde være veldig aktuelt i forbindelse med utenlandsbesøk. I perioder med ledig kapasitet er det mulig å leie rom for ferie- og fritidsbruk.
Tekst og foto: Synnøve Ressem
|