MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Norsk klimaforskning i teten (28.6.06, 13:10)

Norge var først ute med miljøvennlige løsninger knyttet til lagring av CO2. Deltakerne på den internasjonale CO2-konferansen i Trondheim viste stor interesse for den norske teknologien. Men den store globale utfordringen blir å få lønnsomhet i prosessene.

Norske forsknings- og industrimiljøer var først ut i verden med å lansere teknologi for miljøvennlig lagring av C02.
Foto: NTNU Info/G.K.
Det er takket være norske forskeres innsats at den internasjonale CO2-konferansen ble lagt til NTNU og Sintef. Norske forsknings- og industrimiljøer var nemlig først ute i verden med å lansere teknologi for miljøvennlig lagring av CO2.

Det startet med aktivitetene på Sleipner-feltet i 1996. Statoil hadde utviklet en teknologi for å ta ut CO2 fra naturgass for tilbakeføring i dype grunnvannssjikt, såkalt akviferer. Statoil er med i et lignende prosjekt i Algerie og det neste er nå Snøhvit-feltet i 2007. Det finnes bare disse tre prosjektene av sitt slag i verden.

Økende interesse for lagring på sokkel
Men interessen er økende globalt. På årets konferanse som ble avsluttet før helgen, annonserte flere av deltakerne sine studier for tilsvarende anlegg, og temaet har aldri før blitt viet så stor oppmerksomhet. EU har tidligere sagt blankt nei til CO2-lagring under havbunnen.

Men norske forskningsprosjekter har bidratt til å snu holdningen der. I dag har EU som mål å finansiere et stort demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering innen 2012. Og det er ikke helt utenkelig at dette anlegget blir lagt på norsk jord.

Laber interesse for lagring i havvann
Tanken om havlagring av CO2 er døende. Mens hele 70 prosent av bidragene under tidligere konferanser har dreid seg om dette temaet, var det bare 5 prosent denne gang. Den dalende interessen skyldes at havlagring er mindre effektivt og kan skade det biologiske livet i havet.

- Vi har vitenskapelig belegg for at havet ikke klarer å holde på CO2 lenge nok. Etter en periode vil det løses opp og frigjøres til atmosfæren, forteller professor Olav Bolland, som er NTNUs fremste ekspert på klimagassteknologi. Lagrer man CO2 i egnede geologiske strukturer under havet, kan man regne med en lagringstid på flere tusen år.

Ikke lønnsomt å bruke miljøteknologi
Teknologien finnes allerede, men den er for dyr til at den kan benyttes på kommersielle vilkår. I dag koster det godt over 400 kroner å rense og lagre et tonn CO2 fra gasskraftverk. CO2-fangst-anleggene krever bruk av store mengder energi. Og siden energiprisene antas å forbli høye, vil totalkostnaden også bli høy. Hver kraftprodusent får tildelt kvoter fra myndighetene for hvor mye CO2 man får lov til å slippe ut.

Overstiger man disse kvotene, må man kjøpe ekstra kvoter i markedet. Først når kostnaden er rundt 200 kroner tonnet, forventes rensing å være konkurransedyktig med for eksempel CO2-kvoteprisen. I dag er prisen på ca. 120-160 kroner per tonn CO2-kvote.

Mer olje ved bruk av CO2
Kostnader for innfanging og transport av CO2 vil samlet bli på et sted mellom 8,5 til 22 milliarder kroner, avhengig av hvor mange CO2-kilder man trenger. Dette viser foreløpige og lite konkrete tall fra Gassnova, statens senter for miljøvennlig gassteknologi. Bellona har utregninger som viser mye lavere beløp. Man har også testet ut løsninger for å gjøre innfanging av CO2 prosessen billigere ved å utnytte CO2 kommersielt.

Metoden er da at klimagassen som presses ned i dypet samtidig skal presse verdifull gass og olje opp. Slik kan bruk av CO2 også gi kommersiell verdi. Men også dette koster. Tilretteleggingen for bruk av CO2 i oljeproduksjonen kan komme til å koste mellom 1,5 til 5 milliarder kroner per installasjon, i følge tall fra Gassnova.

Regjeringen sitter på gjerdet
Men myndighetene har ennå ikke gitt klarsignal om finansiering. Man avventer utviklingen på Statoil og Gassnova sitt testanlegg for CO2-håndtering på Kårstø.

- Det er ennå ikke påvist at håndtering av CO2 gir kommersielt utbytte. Det er en stor utfordring å finne fram til nye eller forbedrede metoder som gjør det mulig å redusere kostnadene ved CO2-håndtering, sa olje- og energiminister Odd Roger Enoksen på CO2-konferansen.

Av Denise Wergeland