Mislykket kvalitetsreform? (26.6.06, 14:24)

Norge er langt unna målet om å gjenreise heltidsstudenten, antyder en ny rapport fra NIFU STEP, som evaluerer Kvalitetsreformen.

Nylig ble delrapport 3 i evalueringen av Kvalitetsreformen offentliggjort. Rapporten, som er utført av Elisabeth Hovdhaugen og Per Olaf Aamodt i NIFU STEP, viser at reformen har hatt små effekter på studiestabilitet og frafall etter første studieår.

IKKE IMPONERT OVER KVALITETEN: Den nye evalueringsrapporten fra NIFU STEP sår tvil om Kvalitetsreformen har virket etter hensikten så langt. Studentenes Landsforbund er langt fra imponert over reformen.

Reform som ikke virker?
Et av de viktigste målene med Kvalitetsreformen er å bedre studiegjennomføringen. Flere studenter skal gjennomføre på normert tid, frafallet skal reduseres og studieinnsatsen skal økes.

Den nye rapporten fra evalueringen av Kvalitetsreformen gir i beste fall usikre holdepunkter for å hevde at reformen virker som planlagt.

Det er noen tendenser til større studiestabilitet, og dette skyldes i stor grad at det ikke lenger er mulig å melde seg opp til forberedende prøver som eget studium. Utover dette synes effektene på frafall og gjennomføring å være beskjedne, mener NIFU STEP.

Det er en sterkere tendens til redusert mobilitet mellom læresteder enn det man kan observere i avgang fra høyere utdanning. Studentenes studieinnsats målt i antall timer brukt på studiene, er “i beste fall stabil”, hevdes det.

Heltidsstudenten en saga blott?
Flere studenter har jobb ved siden av studiene, og inntektene fra inntektsgivende arbeid har økt betydelig. Rapporten fra NIFU STEP går langt i å antyde at man er fjernere enn noensinne fra målet om å gjenreise heltidsstudenten.

Dette er interessant sett på bakgrunn av at uttaket av studiestøtte gjennom Lånekassen har økt kraftig etter reformen. Det er også verdt å merke seg at man ser tendenser til økte skjevheter i frafall etter både alder og sosial bakgrunn.

Bruker mindre tid på studier
I de fleste studiene NIFU STEP har kunnet sammenlikne før og etter reformen, er det gjennomsnittlige timetallet til studier per uke enten uforandret eller redusert.

Evaluatorene har først og fremst sett på om det er flere studenter som fortsetter studiene etter det første året som student, men de har også tatt med noen resultater om studentens tidsbruk på studiene. Selv om NIFU STEP har kunnet påvise noen endringer, har de imidlertid ikke bevis på hvorvidt dette skyldes Kvalitetsreformen eller om det er andre årsaker bak det observerte mønsteret.

Redusert frafall ved UiO
Det overordnede inntrykket er at andelen studenter som fortsetter studiene har økt ganske mye ved universitetene, de vitenskapelige høgskolene og de private høgskolene, mens det ikke har skjedd noen endring i de statlige høgskolene.

Den økte stabiliteten ved universitetene skyldes ikke først og fremst at færre studenter er utenfor høyere utdanning etter det første året, men bunner snarere i redusert overgang til private høgskoler og utenlandsstudier. Dessuten har mobiliteten mellom universiteter avtatt, og flere fortsetter ved samme lærested.

Dette positive hovedbildet blir imidlertid mindre tydelig når man ser på de fire universitetene hver for seg. Det viser seg at det nesten bare er ved Universitetet i Oslo at man finner endringer av betydning i forventet retning. Ved de andre universitetene er endringene helt marginale.

Mindre mobilitet
Rapporten peker også på interessante endringer i mobilitetsmønsteret mellom de fire universitetene. Både NTNU og Universitetet i Tromsø mister flere studenter til ett av de andre universitetene i 2003 enn i 1999, mens Universitetet i Bergen, og spesielt Universitetet i Oslo, beholder en større andel.

Det faktum at NIFU STEP bare ser klare endringer ved ett av de fire universitetene, gjør utrederne mindre sikre på at Kvalitetsreformen har klare og tilsiktede konsekvenser.

NIFU STEP konkluderer dermed med at reformen synes å ha større innvirkning i form av redusert mobilitet mellom læresteder, enn på frafall eller avbrudd.

Frustrerte studenter vil ha mer penger
- Rapporten viser at gjennomføringen av studiene ikke er blitt bedre. Et av hovedmålene med kvalitetsreformen er dermed mislykket. En av forutsetningene for reformen var at studentene skulle jobbe mer med studiene slik at flere blir ferdig på normert tid. Nå er det på tide å fjerne ordet "kvalitet" om reformen, sier leder av Studentenes Landsforbund (StL), Øyvind Bakke.

Selv om studentene gjennomfører utdanningene, er det likevel ikke flere som gjør dette på normert tid enn før reformen ble innført. Når undersøkelsen viser at studentene arbeider mer ved siden av studiene enn før, er heltidsstudenten fortsatt i det blå, mener Studentenes Landsforbund.

- Når studentene ikke kan leve av midlene de får er de nødt til å jobbe ved siden av studiene, og målet om heltidsstudenten er mislykket, sier en frustrert Bakke.

Rapporten viser også at studentene bruker samme antall timer i uken, eller mindre, på studiene enn før Kvalitetsreformen ble innført.

– Dette var ikke intensjonen med reformen. Når politikerne ikke følger opp løftene om bedre studiefinansiering blir dette en strukturreform som har lite med kvalitet å gjøre, sier Bakke.

- De rødgrønne må bevise at snakket om heltidstudenten ikke bare er tomme ord. Kommer ikke pengene må opposisjonen på stortinget presse på, for dette er ikke bra, avslutter lederen for StL.

Av Kenneth Stoltz