Feltarbeid blant fattigfolk og geriljakrigere (3.7.06, 09:01)

For et par år siden brøt professor Kjell Nilssen opp fra den trygge hverdagen ved NTNU og startet et fiskeoppdrettsprosjekt i Nepal. Inntrykkene fra ett av verdens fattigste land har forandret forskeren for all framtid.

VETERAN: Biologiprofessor Kjell Nilssen er veteran innen oppdrettssystemer og deler nå kunnskapen sin med landsbyfolk i Nepal. Foto: Synnøve Ressem

Særlig ett bilde har brent seg solid fast på professorens netthinne:

– Det var på den første turen min til Nepal og vi kjørte innover i landet. Vi passerte små jordbruksområder. Det var ganske kaldt, men folk var dårlig kledd, gikk uten sko og bodde i stråhytter. Brått fikk vi øye på en bonde med okse og treplog. Etter dem gikk ei jente og sådde. Hun hadde en ødelagt fot som la seg ned for hvert skritt hun tok. Den hadde vært knekt i kneleddet og aldri blitt behandlet av lege, forteller han.

Veteran på oppdrett
Oppdraget i Nepal er å lære bort fiskeoppdrett. Nilssens fagfelt er fiskefysiologi. Han er ekspert på å forstå hvordan laksefisk fungerer under varierende betingelser og årstider. Studiene omfatter både villfisk og oppdrettsfisk.

Fra merittlista nevner vi at Nilssen fikk den aller første stillingen innen aquakultur ved NTNU. Tiltredelsen skjedde i november 1989. Han var ansvarlig for oppbygginga av forskningsanlegget på Brattøra. Videre har han forsket på Svalbard i 25 år. Der har han studert røye spesielt, men forskningen omfatter også sel, rein og moskus. Kunnskapen om hvordan høyarktiske dyr er i stand til å overleve under ekstreme betingelser, er brukt til å utvikle oppdrettssystemer for laksefisk.

PÅ BAR BAKKE: Denne familien livnærte seg av fiske og ble bokstavelig satt på bar bakke av kraftutbyggere. Nå lærer de å bygge oppdrettsdammer. Foto: Kjell Nilssen

Moden for forandring
Nå er det nepaleserne som får nyte godt av Nilssens kompetanse.

– Etter 12 år var jeg grundig lei av laksenæringa, innrømmer han, og hevder at fra å basere seg på småskalaanlegg med distriktprofil, har næringa utviklet seg til storkapitalist som syns det er viktigere å studere nye markeder enn produksjonsmetodikk.

- Jeg begynte å se meg om etter andre områder jeg kunne bruke kompetansen innen fiskeforvaltning og oppdrett i ferskvann. I tid falt dette sammen med at universitetsledelsen begynte å fokusere sterkere på internasjonalt forskningssamarbeid. Aktuelle reisemål for meg med min fagbakgrunn var nordområdene i Russland, Sør-Amerika og Himalaya. Samtlige områder har store ferskvannsressurser. De har andre fiskearter enn oss, men de lever i samme type miljø, forklarer fiskeeksperten.

Verdens tredje pol
Valget falt på Himalaya og Nepal, ganske enkelt fordi han antok at det var der han kunne gjøre mest nytte. Området er også faglig interessant, fordi Himalayabeltet regnes som jordas tredje pol, med svære isbreer og kaldt vann i store mengder.

KATASTROFALT: Kraftutbyggerne bruker gammeldags teknologi som tørrlegger elveløpet og river bort livsgrunnlaget for titusener som lever av fiske. Foto: Kjell Nilssen

Nilssen har prosjektet langs to hovedelver i Nepal. Fiskerne som bor langs elvene er de fattigste blant fattige. Storstilt kraftutbygging de senere årene har revet bort livsgrunnlaget for titusener og gjort nøden enda verre.

- Problemet er de utbyggerne som bruker gammeldags teknologi, som tørrlegger elveleiet nedenfor kraftanlegget, forklarer Nilssen. Motstykket hans er å bygge billige og enkle oppdrettsdammer for lokalbefolkningen og lære dem å produsere fisk. I andre prosjekter arbeider norske elkraftspesialister, deriblant mange NTNU-ere, med mer skånsomme utbyggingsteknologier som er mer naturvennlige og ikke tørrlegger elveløpet. Her blir konseptet en kobling mellom elveforvaltning og oppdrettsdammer.

Satser på kvinnene
Nilssen forteller at forskerne blir godt mottatt både av kraftsselskaper og lokalbefolkning. Til nå har han to oppdrettsdammer ferdig, i samarbeide med Sweco Grøner as og finansiert av UD/Norad. I første omgang er målet å skaffe mat for livberging. Lokalbefolkningen lærer å fange elveyngel, fõre, vedlikehold og fiskestell.

Opplæringa foregår overfor etablerte kvinnegrupper. I første rekke fordi det er dem som tar vare på ungene og kan sikre at kunnskapen videreføres til neste generasjon. Nilssen legger dessuten vekt på at kvinnene har en sosial profil som er fordelaktig for prosjektet, samt en fabelaktig innsikt i å organisere og å jobbe sammen.

KONTRASTER: Nepal er et av verdens rikeste land på vannressurser, men størstedelen av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Foto: Kjell Nilssen

Uutforsket natur
På sikt gleder forskeren seg til å studere naturen og dyrelivet i Nepal. Fra toppen av Everest og ned til havet er det en høydeforskjell på nesten 9.000 meter. Klimaet varier fra tropisk til høyarktisk. Dette gir grunnlag for mange forskjellige typer biotoper og en mengde ukjente organismer. Nilssen er overbevist om at mange av dem kan utnyttes innen medisin og farmakologi. Han har ved selvsyn sett fiskere bruke deler fra giftplanter til å bedøve og drepe fisk. Fiskemetoden er en økologisk katastrofe - giften er nemlig så effektiv at den tar knekken på alt som lever i elva.

Akkurat nå er det monsuntid i Nepal og pause i oppdrettsprosjektet. Nilssen er tilbake til Institutt for biologi og blir hjemme til september. Han er allerede spent på tilbakereisen og forberedt på nye overraskelser og utfordringer. Ved forrige utreise i april kom han tilbake til et land med begynnende borgerkrig.

Flyktet i helikopter
- Da vi fløy over India fikk vi beskjed om at det var satt i verk portforbud i de store Nepal-byene. Da vi landet i Kathmandu lå flyplassen i stummende mørke og all biltrafikk var forbudt. Etter et par timer kom to minibusser med militære og eskorterte oss til hotellet. Avstanden inn til byen er ca fem kilometer. På strekningen måtte vi gjennom ti kontrollposter med tungt bevæpnede soldater. På hver eneste post måtte noen av busspassasjerens gjennomgå kroppsvisitering mens soldatene pekte på de øvrige av oss med skarpladde geværer.

Nilssen reiste i følge med andre norske forskere. Bare flaksen gjorde at de kom seg ut av den stengte byen og nådde målet for reisen.

– Vi kapret en minibuss som kom til hotellet vårt for å hente et amerikansk reisefølge. Vel vitende om risikoen fikk vi bussen til å kjørte oss til et sted vi kunne leie helikopter. Vi visste godt, at hvis kongen bestemte seg for å flykte, så ville det også skje med et helikopter. Med andre ord så var det med en viss uhygge at vi fløy over den ene Maoist befestningen etter den andre.

Burde ha nyhetsinteresse
- Urolighetene begynte for tre år siden, da den regjerende kongen med familie ble drept av kongens sønn. Kongens bror tok deretter all makt utropte seg til konge av Nepal og styrtet et begynnende demokrati med flerpartistyre. En motstandsfront som styres av maoister har slåss på geriljavis mot regjeringsstyrker. Landsbygda har således vært utsatt for dobbel terror og det er så langt dokumentert mer enn 15 tusen drepte. Overgrep skjer hver eneste dag.

- Jeg slutter aldri å forundre meg over at konflikten nesten ikke blir omtalt i norske medier. Nepal ligger i buffersonen mellom de to statene som utvikler seg hurtigst i vår tid, India og Kina. Sørøst-Asia blir verdens største marked og kommer til å spille en stadig viktigere rolle i verdensøkonomien framover. Dette burde ha topp interesse i vesten og følges med av nyhetsmediene, mener Nilssen.

Plikt til å hjelpe
Biologiprofessoren mener at NTNU både har etisk og moralsk plikt til å hjelpe nepaleserne ut av fattigdommen og utvikling av nytt demokrati. Han ser for seg at en rekke fagområder kan trekkes inn.

– Verdens utvikling og store endringer kommer i den tredje verden. Ved å engasjere oss kan vi bidra til å få en sosial profil på verdens utvikling.

Av Synnøve Ressem