Den siste arbeidsdagen (1.8.06, 07:33)

For Harry Nilsen er den dagen kommet som noen frykter og noen ser frem til: Den siste arbeidsdagen. Men Harry tar lett på situasjonen. – Det blir som å mønstre av, og det har jeg gjort mange ganger.

MORRAVASK: Da vi møtte Harry i går morges klokka fem på seks, var han godt i gang med å vaske bilen sin.

Klokka er fem på seks mandag morra, og vi møter Harry Nilsen til en avskjedsprat i Transportens nye lokaler på Sorgenfri. Harry har allerede vært her en halvtime.

Det var bomringen som fikk A-mennesket og avgiftshateren til å starte dagen før klokka seks, ennå mens det grønne gratisskiltet lyste på bomstasjonene. Selv om bomringen er borte nå, har Harry fortsatt sin morgenrutine med å starte arbeidsdagen med en tidlig kopp kaffe og dagens avis.

Tidlig start
Han begynte i arbeidslivet da han var 14 og et halvt år og en og en halv meter høy. 1. juli fylte han 67 år, og i dag blir han pensjonist for godt. Siden han dro til sjøs så tidlig, hadde Harry Nilsen allerede til jul i 1986 opptjent full sjømannspensjon, men den utbetales først fra 60 år.

UTREIST: Harry har vært hele verden rundt, eneste hvite flekk på verdenskartet er New Zealand.

Da han gikk i land i 1986 ble han kontaktet av en kamerat som opererte en borerigg i arbeidet med Væretunnelen: Kunne han hjelpe til med vedlikehold av maskiner en 14 dagers tid? Harry ble der til selskapet gikk konkurs i 1990. Da hadde han lyst til å dra til sjøs igjen, og oppsøkte hyrekontoret.

16 år på Gløshaugen
- Du har jo steamsertifikat, sa mannen på hyrekontoret, og anbefalte Harry å utnytte denne muligheten til å få seg en landbasert jobb. – Det er ledig fyrbøterjobb på NTH, la han til.

På Gløshaugen var fortsatt det sentrale varmeanlegget i Kjelhuset i drift, og her fikk Harry jobb på dagen.

KAFFEPRAT: - De’ e’ nok mang som vil bli fri mæ no, sier Harry. – Nei, det blir et savn når du slutter, sier sjåførkollega Jan Wickstrøm (t.v.).

Verdsatt av arbidskolleger
Da Varmekraften ble bygd om til auditorier og fjernvarme ble innført, havnet Harry på Transporten, der han vært altmuligmann siden. Traktorkjøring og ansvar for verkstedet har vært hovedoppgavene.

- Harry har vært gull for vår etat, sier kollega Jan Wickstrøm. – Han er en kjernekar – sier aldri nei og kan reparerer hva det skal være. Jeg frykter at verkstedregningene tredobles når Harry slutter, sier Wickstrøm.

Allsidig
Harrys mange år på sjøen har gitt ham allsidige kunnskaper og ferdigheter. Han har seilt til sammen 14 år som førstemaskinist, og bl.a. vært syv måneder i Sørishavet på hvalfangst. Hans lengste sammenhengende periode på havet har vært i overkant av tre år.

ALTMULIGMANN: Harry har ord på seg for å kunne reparere hva det skal være. – Serviceverkstedet klarte ikke å få til denne påhengsmotoren, men det gjorde jeg, opplyser han.

- Hvordan fikk du familielivet til å fungere?

- Det gikk fint – kona var med i flere perioder, som messepike. Begge barna våre har også vært i lange perioder på sjøen – av og til har hele familien vært samlet om bord.

Bedre på sjøen
- Da jeg begynte ved NTH/NTNU, var det som å bli satt 30 år tilbake i tid. Arbeidslivet var mer moderne til sjøs og arbeidsmiljøet bedre – mye bedre samarbeid mellom ledelse og ansatte. Slik skulle det vært her også. Av og til føler du deg som et nødvendig onde.

- På sjøen måtte vi klare oss selv, vi var både rørleggere og elektrikere, sveising gikk greit – vi la til og med nytt stål på akslingene. Sykemelding var det aldri snakk om – vi var aldri sjuke. Nå blir du sykemeldt for den minste ting – det er blitt helt sykt, mener veteranen.

SKATTEBETALER: Jeg har hatt sjømannspensjon siden jeg fylte 60, men halvparten har gått bort i skatt, opplyser Harry.

Planene klare
Når han setter seg i bilen for å kjøre til generasjonsboligen på Flakk i dag, 1. august, er det ikke gyngestolen som venter. I morgen onsdag drar han og kona på 14-dagers ferie til Bulgaria, deretter skal han være hjemme og jobbe i 14 dager, så drar han til Romsdalen på hjortejakt i 14 dager. Og når den jakta vel er overstått er det hare- og fuglejakt i Budalen.

På Flakk har han både hus og hytte, sistnevnte helt nede ved sjøen. – Jeg liker sjølufta og bølgeskvulpet, sier han. Han er selvforsynt med all slags fisk, og nå er det setting av sildegarn som gjelder.

Han har nylig arvet en hytte på Lian, og utover høsten blir han opptatt med prosjekter i tilknytning til den. Helsa er god, og så lenge den holder seg blir det neppe mye bruk for gyngestolen for denne pensjonisten.

Tekst og foto: Arne Asphjell