Dette er Shanghai-rankingen (8.8.06, 09:59)

Institutt for høyere utdanning ved Shanghai Jiao Tong University har siden 2003 utarbeidet en årlig rangering over verdens 500 beste universiteter.

Shanghai tar mange indikatorer til hjelp når de skal rangere universiteters akademiske pondus. Hvilke er de, og hvordan virker de?

Nobelt forskerselskap
Indikatorene som Shanghai-rankingen benytter seg av er: alumni, forskere med Nobelpriser eller Fieldsmedaljer i staben, forskere som er ofte sitert, artikler publisert i Nature og Science, artikler som listes i de viktigste siteringsindeksene, og institusjonens “akademiske ytelse per capita”.

Shanghai-indikatorene.

For hver indikator gis det en score på 100 poeng til den institusjonen som er best på feltet. For øvrige institusjoner regnes det ut en poengsum som angir styrkeforholdet målt mot toppinstitusjonen.

Hver enkelt indikator vektes deretter etter et skjema, slik at man til slutt kommer fram til institusjonens sluttsum.

Til tross for noe kritikk, blant annet for sin hovedvekt på naturvitenskapelig forskning, anerkjennes Shanghai-rankingen for en noenlunde objektiv metodologi. Eksempelvis vil institusjoner som med hovedtyngdepunkt innenfor humaniora og samfunnsvitenskapene flytte vekten fra Nature og Science-indikatoren over på de andre indikatorene. Uten denne allokeringen, ville poenghøsten bli noe skrinn for institusjoner som London School of Economics.

Kort om indikatorene
Alumni står for antallet tidligere studenter ved en institusjon som har oppnådd å tildeles Nobelpriser eller Fieldsmedaljer. Alumni defineres som en som har fullført en bachelor- og/eller master- og/eller doktorgrad fra institusjonen. Dette vektes i forhold til hvor lenge siden det er vedkommende forsker oppnådde graden ved institusjonen. Grad oppnådd i perioden 1991-2000, vektes med 100 prosent. For 1981-1990, regner man 90 prosent, og så videre helt ned til 10 prosent for alumni med grader fra 1901-1910. Lars Onsager og Ivar Giæver er ikke først og fremst kjent internasjonalt som NTNU-forskere. De gamle NTH-kjempene med Nobelpriser i henholdsvis kjemi (Onsager, 1968) og fysikk (Giæver, 1973) løfter likevel NTNU oppover rankinglistene på grunn av alumni-indikatoren.

Award betegner antallet vitenskapelig ansatte om har kapret en Nobelpris i fysikk, kjemi, medisin eller økonomi, og Fieldsmedalje i matematikk. Kun de som er tilknyttet institusjonen ved tildelingen av prisen får poeng etter denne indikatoren. Det vektes 100 prosent for pris tildelt i perioden 2001-2006, 90 prosent for vinnere i perioden 1991-2000, og så videre. Er en vinner tilknyttet flere institusjoner, eller deles en pris av flere prisvinnere, vektes også dette etter antall institusjoner vinneren er tilknyttet, og antall personer en pris deles på.

HiCi er en oversikt over de mest siterte forskerne innenfor hovedsakelig naturvitenskap, teknologi og samfunnsvitenskap.

N&S gir poeng etter antall artikler publisert i Nature og Science de siste fem år. Hovedregelen er at førsteforfatter vektes med 100 prosent, andreforfatter med 50 prosent, tredjeforfatter med 25 prosent, og endelig 10 prosent for øvrige forfattere.

SCI beregner en score ut fra det samlede antall artikler listet i Science Citation Index-expanded, Social Science Citation Index, og Arts & Humanities Citation Index i foregående år. I beregningen av en institusjons totale antall artikler gis det dobbel vekting for artikler listet i Social Science Citation Index og Arts & Humanities Citation Index.

Size angir den vektede poengsummen for de fem ovenstående indikatorene delt på antallet fulltids årsverk utført av institusjonens vitenskapelig ansatte.

Bedre registrering gir bedre ranking
Som tidligere beskrevet i Universitetsavisa fikk NTNU – feilaktig – null poeng på HiCi-indikatoren på fjorårets Shanghai-ranking. Derfor oppnådde universitetet også en unødvendig lav score på Size-indikatoren.

Med bedre rutiner for registrering av vitenskapelig publisering internasjonalt, taler mye for at NTNU, eller Norwegian University of Science and Technology, vil kunne klatre markant på denne rankinglisten framover – kanskje allerede i år.

Rankingen som foregår i regi av Times Higher Education Supplement baserer seg imidlertid på helt andre indikatorer. Hvilke disse er, kommer vi tilbake til i en egen sak i Universitetsavisa.

Av Kenneth Stoltz