NTNU MOT TOPP TI:
Klatringen begynner nå (7.8.06, 10:50)

Internasjonal rangering av universiteter har blitt viet mye spalteplass det siste året. Snart foreligger rankinglistene for 2006. Er NTNU på vei opp?

Man kan like disse rankinglistene, eller man kan la være. Man kan være enig eller uenig i de ulike indikatorene som kommer til uttrykk som mål på akademisk kvalitet. Men spennende lesning er det utvilsomt.

Og kanskje mest spennende: NTNU kan klatre raskt på rankingene med noen enkle grep.

ADELSKALENDER: The Times Higher Education Supplement sin rankingliste for universiteter har lange tradisjoner og blir grundig studert av universitetsansatte og studenter.

Toneangivende rankinger
Om en ukes tid ventes offentliggjørelsen av Academic Ranking of World Universities for 2006. Det er en forskergruppe ved Shanghai Jiao Tong University som ut fra en grundig finsikting av omkring to tusen universiteter verden over, siler ut de fem hundre beste institusjonene for høyere utdanning etter visse kriterier (se egen sak). I oktober publiserer Times Higher Education Supplement (THES) sin rankingliste for 2006.

Disse to rankingene får svært mye oppmerksomhet internasjonalt, så vel i dagspresse og fagtidsskrifter som i forskningsmiljøene. Selv om de opererer med svært ulike mål på akademiske ”prestasjoner”, er det gjerne de samme institusjonene som ligger på topp – år etter år. God ranking er selvforsterkende.

Navneskifte er ødeleggende
Ser vi på Shanghai-rankingen, lå NTNU sist år på 220. plass (Se link).

Men rankingen ”lyver” – NTNU er bedre enn sitt rykte. Eller riktigere: NTNUs forskere gjør det bedre enn rankingen tilsier. Problemet er bare at navnet NTNU ennå ikke har opparbeidet seg stort ry i forskerverdenen, selv om flere av institusjonens forskere er i verdensklasse.

Vi snakker om en særegen ”tellefeil” som neppe var i manges tanker da NTNU ble vedtatt opprettet for elleve år siden; det nye universitetsnavnet gjør det ikke lett for verken rangerende kinesere i Shanghai eller andre å telle vitenskapelige publikasjoner fra NTNU. Akronymet NTNU passer dessuten ikke med det engelske Norwegian University of Science and Technology. Navneforvirringen er en feilkilde for de som samler inn data til rankingene gjennom Thomson ISIs Science Citation Index (SCI) og ISI Highly Cited (HiCi). Hvilken betydning har dette for NTNUs ranking?

FAKTA

Topp 50-listen i HiCi domineres av artikler fra naturvitenskapene. Her er de tre mest siterte: 275.669 siteringer: LOWRY OH, ROSEBROUGH NJ, FARR ALL, RANDALL RJ, Protein measurement with the Folin Phenol reagent. Publisert i Journal of Biological Chemistry, 1951, vol. 193. 182.288 siteringer: LAEMMLI UK, Cleavage of structural Proteins during assembly of Head of Bacteriophage-T4. Publisert i Nature, 1970, vol. 227. 107.583 siteringer: BRADFORD MM, Rapid and sensitive Method for Quantitation of Microgram Quantities of Protein utilizing Principle of Protein-dye Binding. Publisert i Analytical Biochemistry, 1976, vol. 72.

HiCi – forskningens adelsmerke
Det hevdes at sitering er den ypperste form for vitenskapelig ros. Hvor ofte en artikkel siteres av fagfeller, regnes ofte som ett av de mest objektive mål på hvilken akademisk betydning arbeidet har.

I denne forskningens Who’s who i eliteklassen, finner vi elleve nordmenn. To av dem er fra NTNU. Det er ingen liten bragd når en vet at mer enn 60 prosent av de femti mest siterte artiklene fra Thomson Highly Cited Index er eldre enn 20 år – og mer enn 25 prosent av artiklene ble publisert for over 40 år siden. NTNU har jo knapt feiret sin tiårsdag.

To NTNU-ere på HiCi
Professor Olav Smidsrød ved Institutt for bioteknologi er én av de to NTNU-forskerne som er oppført i Thomsons ICI Highly Cited Index, som tillegges stor vekt både i Times Higher Education Supplement og Shanghai JT University sine rankinger. Den andre er professor Terje Espevik ved Institutt for kreftforskning og molekylærbiologi.

Universitetet med de mange navn
At disse to svært produktive forskerne ”tilhører” NTNU, har ikke framkommet av HiCi-indeksen (Se HiCi-nettsidene) før inntil nylig. Ikke så rart, kanskje, når man tenker på de mange navn universitetet vårt har smykket seg med de siste tiårene.

Ser man nærmere på Espevik drøyt 200 oppføringer i databasen ISI Web of Science, vil man finne at et mindretall er registrert på NTNU: