LESERBREV

Stig Berge: Eksperter i team – ut av skapet? (10.8.06, 11:39)

Jeg har nå tenkt å banne litt i kirka, med de konsekvenser det måtte få: Jeg skal skrive noe kritisk om Eksperter i team.

Gjennom årene har jeg deltatt i en del møter og diskusjoner i regi av Eksperter i team (EiT). Etter hvert har disse diskusjonene blitt både forutsigbare og kjedelige, med innhold som på et bedehusmøte. Det er grenser for hvor mange ganger en skal sitte og høre på serier av superlativer som at EiT er det mest unike, den største pedagogiske nyvinningen, det mest banebrytende, verdensledende, osv. Mitt tankekors er følgende: Hvis EiT er et så fantastisk pedagogisk tiltak, hvorfor har da ikke studentene oppdaget det?

I fjor ble EiT evaluert av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU). Evalueringen er basert på et spørreskjema som ble besvart av 837 studenter, en svarprosent på 78, og en serie intervjuer med studenter, assistenter og lærere. Med andre ord, et meget solid grunnlag. Evalueringsrapporten ble omtalt i UA i august 2005, ellers har det vært helt taust. EiT gjennomførte sin fire dagers opplæring for landsbyledere og assistenter til vårsemesteret 2006, uten å komme inn på evalueringen. I høst skal samme opplegg følges, fortsatt uten å legge nevneverdig vekt på evalueringen – den skal åpenbart ties i hjel. Derfor dette innlegget.

Det viktigste resultatet i NIFU-rapporten er etter min mening studentenes sammenligning mellom det utbytte de har av EiT og ”studiet ellers.” EiT kom dårligst ut på samtlige av i alt 11 kompetansekomponenter. Jeg finner det naturlig at EiT skårer dårlig på komponentene kunnskap, arbeide under press og skriftlig kommunikasjon, det er ikke her EiT har sitt fokus. Verre er det at EiT skårer dårligere enn ”studiet ellers” på kritisk refleksjon, kreativitet, samarbeidsevner, ta initiativ, muntlig kommunikasjon, toleranse og ansvar - fatte beslutninger. Det er jo nettopp disse faktorene som EiT skulle bidra til å utvikle, ut fra forestillinger om at de mangler i ”studiet ellers.” Så viser det seg at studentene selv mener at fag som matematikk, mekanikk, data osv. gir bedre læring enn EiT i bl.a. kreativitet, samarbeidsevner og toleranse! Hvor er varselklokkene?

Realiteten er at EiT eksisterer som emne i hovedsak fordi det er gjort obligatorisk for et stort antall studenter. Hadde EiT vært valgbart ville det sannsynligvis ha hatt en marginal tilværelse i studieplanen.

Hovedproblemet for EiT er etter min mening at emnet har låst seg i et dogmatisk syn på den såkalte ”prosess-delen,” med forestillinger om at gruppesamarbeid er noe helt nytt og vanskelig for studentene. NIFU-undersøkelsen rapporterer om lærings-assistenter som regelrett forsøkte å skape konflikter i grupper som var velfungerende – det var åpenbart slik assistentene hadde lært at det skulle være! Selv opplever jeg hvert år at studenter kommer til EiT med den forestillingen at de vil få dårlig karakter på prosessrapporten, med mindre de har en skikkelig konflikt de kan berette om. Satt på spissen reiser det spørsmålet om EiT er til for studentenes skyld, eller om det er et pedagogisk laboratorium for EiT-ledelsen og noen faglærere.

Min erfaring er at dagens studenter, som har opplevd både Reform94 og senere reformer, har et godt grep omkring gruppe- og prosjektarbeid inklusive konfliktløsning. I følge NIFU-evalueringen opplevde 19 prosent av studentene alvorlige konflikter, og de aller fleste meldte at de løste konfliktene innen gruppa. Bare 1,7 prosent opplevde konflikter som ble løst ved hjelp av læringsassistenter/ landsbyleder, et tall som i sammenhengen neppe er over støygrensen. NIFU anbefaler da også at prosessrapporten bør evalueres på grunnlag av karakter bestått/ikke bestått, og at det faglige innholdet i EiT – ekspert-komponenten – styrkes i stedet. Det er noen av oss landsbylærere som har hevdet det samme i nokså mange år, men til liten nytte.

Jeg har fått et brev fra prorektor som sier at en fire dagers opplæring er obligatorisk for alle landsbyledere, uansett hvor mange ganger en har vært gjennom dette før. Den som ikke stiller opp på opplæringen vil ikke få lov til å være landsbyleder. Brevet er åpenbart et bestillingsverk fra EiT-ledelsen, med en argumentasjonsrekke som vi har hørt mange ganger før, og med formål å få denne opplæringen til å se oppblåst viktig ut. Så skal vi altså atter en gang sitte i sokkelesten fra morgen til kveld og gjennomgå en regissert diskusjon av ”fasilitering” og ”prosess” i alle varianter, en diskusjon uten ende og uten konklusjon og med få variasjoner fra år til år. Greitt nok som en akademisk diskurs for de som har tid til den slags i arbeidstiden, men sørgelig ute av fokus i forhold til de anbefalingene som NIFU gir i sin evaluering.

Brevet fra prorektor minner meg om ”pedagogisk seminar” fra min egen studietid - et påbygningssemester for siv.ing’er som ønsket å kvalifisere seg som lærere. Problemet med ped.sem var at de lærerne som skulle formidle pedagogikk til nybakte siv.ing’er var så elendige pedagoger selv at knapt noen gadd å gå på forelesningene. Problemet fikk sin pedagogiske ”løsning” ved at forelesningene ble gjort obligatoriske, med føring av oppmøtebok og det hele. Jeg hadde håpet at vi nå, noen ti-år senere og under kvalitetsreformens tegn, var kommet litt lenger.

Jeg tilhører de som mener at EiT er et godt tiltak. Derfor har jeg vært landsbyleder fem ganger og har tenkt å gå på for sjette gang, med mindre jeg blir rammet av det varslede yrkesforbud. Men jeg mener også at vi må lage et emne som studentene vil gå til med en annen holdning enn at EiT er obligatorisk, man må gjøre det beste ut av det. (78.8 prosent av studentene var enige i det utsagnet). NIFUs rapport er et godt utgangspunkt for en slik diskusjon, med de anbefalinger som er gitt der. Men skal diskusjonen bli fruktbar må EiT-ledelsen komme ut av skapet.

Stig Berge
Landsby: Dypvannsteknologi

NIFU-rapporten finnes på NIFUs nettsider, Skriftserie 10/2005.