Klassisk dannet (11.8.06, 11:07)

Den store drømmen var en karriere som operasanger. I stedet ble trondheimsgutten Marek Thue Kretschmer NTNUs første doktor i klassiske fag.

Nybakt doktor og førsteamanuensis ved Institutt for historie og klassiske fag, Marek Thue Kretschmer, holder liv i et gammelt fag ved et ungt universitet.

TRØNDERSK DON GIOVANNI: Som statist i Den Norske Operas oppsetning av Don Giovanni i 1991. At Marek også er en habil fekter, er ingen ulempe på scenen. Privat foto.

Raddis med manerer
Med tysk mor, far med hovedfag i tysk, og farfar som bekledte stillingen som tysk- og engelsklærer på Katedralskolen, er det kanskje ikke til å forundres over at Marek etter hvert valgte å fordype seg i det gamle tysk-romerske rikets historieskriving.

Men oppveksten i Korsgatas hippiemiljø, og senere i Kristianfelds gate på Bakklandet, ga ikke nødvendigvis frampeik om middelalderske tilbøyeligheter. Marek kom til verden 1. mai 1971, og toget under de røde, vaiende faner hver eneste fødselsdag gjennom de radikale 70-åra.

Mens akademikerfar Trond arbeidet som sveiser i Leinstrand, fullstendig i tråd med venstresidas krav om sjølproletarisering, tok Mareks stille opprør med det bestående en annen form: den unge Kattastudenten begynte å kle seg pent, frekventerte Symfoniorkesterets torsdagskonserter i Frimurerlogen, og dyrket i det hele tatt en dannet framtreden.

- Jeg kom inn i latinen gjennom piano og sang på musikklinja på Katta, som ga en dels teoretisk og dels praktisk fordypning i musikk. I møtet med sakralmusikken fikk jeg øynene (og ørene) opp for latinen. Siden ble det mer latin og mindre musikk, sier Marek.

- Det ryktes at du briljerte som sjømann i musicalen Anything goes på Katta tidlig på 90-tallet?

- Jo da, det stemmer det. Det var musikk, opera og teater som var drømmen den gangen. Jeg tok sangtimer hos Norunn Illevold Giske, som prøvde å overtale meg til å satse på opera. Jeg begynte også på en teaterskole i Roma i 1991, og har faktisk mange ganger angret litt på at jeg ikke fortsatte den veien, innrømmer Marek, som hadde en liten rolle i Den Norske Operas oppsetning av Don Giovanni i 1991.

- Målet mitt er å være mest mulig kunstner også som forsker. Det er leken som skaper den "innovation" og "creativity" som er NTNUs slagord! Hvis vi ikke har kunstneren i oss, blir vi aldri gode forskere, bedyrer han.

Men nok utenomprat for en stund; Marek vil helst snakke fag.

LATIN FOR ITALIENERE: I småbyen Oriago di Mira, mellom Venezia og Padova, underviste Marek italienske ungdomsskoleelever i latin. En hel gjeng med 14-åringer var ikke allverdens modne for latin, så han bestemte seg for å vende tilbake til universitetet.Foto Arne Asphjell.

Renessanse for middelalderen
- Ingen av de fremragende breddeuniversitetene i verden klarer seg uten klassiske fag, begynner Marek, og forteller overbevisende om hvorfor latin er et uvurderlig akademisk støttefag for alt fra språkstuderende til medisinere, fra jurister til fysikere.

Denne varme fortaleren for det dominerende skriftspråket i Vest-Europa helt til utgangen av middelalderen, hevder at han aldri opplevd at noen har sagt at de angrer på at de tok latin.

Siden 1999 har Marek gjort det gamle språket levende og aktuelt for en hærskare NTNUere, med samme glød som når han går inn i sin egen forskning. Etter å ha levert en svært solid avhandling, får man følelsen av at den unge førsteamanuensis nesten ikke klarer å vente på å ta fatt på nye forskningsoppgaver.

- Grovt sett kan latinens historie deles inn i antikk (ca. 300 f. Kr. - ca. 450 e. Kr.), middelalder ( ca. 450 – ca. 1450) og nytid (etter ca. 1450). Frem til 1800-tallet studerte man først og fremst den klassiske antikke latinen. Under romantikken opplevde man så en stigende interesse for middelalderen. Det første tyske professoratet i middelalderlatin ble etablert såpass sent som i 1890-årene. Mye takket være prosjektet Monumenta Germaniae Historica, der blant annet nobelprisvinner i litteratur fra 1902, Theodor Mommsen, var sentral, fikk middelalderlatinen en ny renessanse. At det fortsatt er enormt mye ugjort i middelalderen, gjør ikke forskningen mindre spennende, smiler Marek.

Ferske norske latinforskere
De siste decenniene er det stort sett svensker og dansker som har holdt liv i klassisk filologi i Norge. Men nå står nye koster klare til å børste støvet av uoppdagede skatter i den vestlige kulturarven. Thea Selliaas Thorsen er universitetsstipendiat i Bergen hvor hun er i ferd med å avslutte sitt doktorarbeid om Ovid. Til høsten vil hun bistå Marek i undervisningen, og NTNUs latinstudenter er dermed så heldige å få som lærer en ekspert i romersk poesi, som de siste årene har gjendiktet flere av Ovids verker til norsk.

I 2005 tilsatte universitetene i Bergen og Oslo to nye latinamanuenser: Mareks jevnaldrende Mathilde Skoie som har publisert på Oxford University Press, og den yngre Dag Haug som allerede har høstet flere priser for sin forskning. Med base i det nordenfjeldske har Marek derimot pustet støvet fra håndskrifter som har ligget ”bortgjemt” i århundrer rundt omkring i Europas biblioteker.

- Thea har gjort en bragd med å formidle sentrale verker fra antikken til et norsk publikum. Selv håper jeg at arbeidet mitt kan bidra til å bringe grunnforskningen omkring middelalderlatinen et lite steg videre, sier Marek beskjedent.

ILLUSTRASJON FRA MIDDELALDERHÅNDSKRIFT som framstiller den tysk-romerske keiseren Otto III i en opphøyd posisjon, omkranset av et ovalformet område, mandorla. Mandorla (italiensk for mandel) var i middelalderens kunst reservert herskere, samt representasjoner av Kristus eller Jomfru Maria.

Historia Romana
I tiden før boktrykkerkunsten, rundt 1450, var det ikke uvanlig at de skrivekyndige forandret på verkene som de skulle reprodusere. Tekstene ble gjerne skrevet om, deler ble føyd til, andre tatt bort. I vår presenterte Marek den første klassifiseringen av slike omskrevne versjoner av Historia Romana.

Hvordan skrev og leste man romersk historie i middelalderen? Tidligere forskning på omskrevet romersk historie har manglet fullstendig, og dette var bakgrunnen for doktorgradsarbeidet hans.

Marek har særlig sett på et tysk håndskrift som inneholder flere interessante språklige, litterære og ideologiske særtrekk, og han setter håndskriftet i sammenheng med biblioteket til de tysk-romerske keiserne Otto III (996-1002) og Henrik den Hellige (1002-24).

Historie med mange forfattere
Under keiser Valens (364-378) skrev Eutropius verket Brevarium ab Urbe condita, en oversikt over romersk historie fra Romerrikets begynnelse til hans egen tid. I løpet av 770-tallet var det Paulus Diaconus som videreutviklet Eutropius’ tekst ved å fortsette historien fram til keiser Justinian sitt styre i 552. Så, rundt milleniumsskiftet, fortsatte Landolfus Sagax historien fram til keiser Leo den femtes styre (813-820). Begge disse utvidelsene går under navnet Historia Romana, som ble middelalderens mest populære verk om Romerrikets historie.

I alt eksisterer det 218 håndskrifter av Historia Romana. I avhandlingen studerte Marek inngående 25 håndskrifter, som hans veileder Lars Boje Mortensen ved Universitetet i Bergen – for øvrig Norges eneste professor i middelalderlatin – hadde identifisert som håndskrifter med omskrevne versjoner. På bakgrunn av dette store empiriske materialet konsentrerte Marek seg spesielt om et håndskrift som oppbevares ved Staatsbibliothek Bamberg. Han mener at håndskriftet kan settes i sammenheng med de tysk-romerske keiserne som oppholdt seg mye i Italia.

- Bamberghåndskriftet er skrevet på en latin som nærmer seg italiensk, altså mer folkelig latin. Jeg antar at håndskriftet er avskrift av noe som er blitt produsert i Italia på slutten av 900-tallet. Denne versjonen av Historia Romana representerer et spesifikt miljø, mest sannsynlig en type hoff-litteratur altså ikke-monastisk, forteller Marek.

Dannelseslitteratur for keisere
Resepsjonshistorien gir ny innsikt i historieskrivingen i det den setter de enkelte verker i sammenheng med nye historiske kontekster. Bamberg-versjonen av Historia Romana var etter Mareks mening samtidig en form for keiserdannelseslitteratur, som kan sies å svare på spørsmålet Hva betyr det å være romersk keiser?

- La oss ta et eksempel: Enhver keiserapoteose, det vil si guddommeliggjøring av keiseren, var tatt bort. Sannsynligvis lå det kristen ideologi bak, fortsetter Marek, som trekker paralleller til annen folkespråkslitteratur.

- Et hjemlig eksempel er Olavsofficiet, en Olavsmesse som var mye brukt i Trondheim. Store deler av musikken til Olavskulten er omskrevet fra Augustinmessen i 1100-tallets Frankrike, eller rettere sagt det som i dag er Frankrike. Øystein Erlendsson, erkebiskop i Nidaros i perioden 1161-1188, oppholdt seg ved augustinerklosteret St. Viktor i Paris midt på 1100-tallet. Øystein kalte seg selv Augustinus, som vi kan lese den dag i dag på innskriften i Johanneskapellet ved søndre tverrskip i Nidarosdomen. Kan det være forbindelser her, en dialog? er spørsmål førsteamanuensen ved Institutt for historie og klassiske fag undrer seg over.

NTNUs FØRSTE DOKTOR i klassiske fag har nettopp disputert. F.v. far Trond, kona Pia, Marek, mor Magdalena, professor emeritus Monica Hedlund (1. opponent) og professor Paul Gerhard Schmidt (2. opponent). Foto: Kenneth Stoltz.

Utgis internasjonalt
Å utgi et håndskrift er ikke dagligdags, men viktig for forskningen, understreker Marek. Det mener også forlagsredaktørene i det meget velrenommerte Brill Academic Publishers, som bekoster ti tusen euro på utgivelsen av avhandlingen i bokform.

- Til tross for at ett eksemplar av boken vil koste rundt tusenlappen, blir det nok lite royalties, smiler bokdebutanten. Men det blir et skikkelig spark i karrieren, for boken går ut til de som skal ha den, verden over. Den kan blant annet brukes til å studere språkutvikling, tidens politiske tenkning og ideologi, samt såkalt récriture som litterært fenomen.

Som mange av Universitetsavisas lesere selv har kjent på kroppen: en doktorgrad kommer ikke rekende på ei fjøl. For Marek har det blant annet innebåret å sette seg grundig inn i både paleografi (læren om skrifttyper) og kodikologi (litt forenklet: læren om hvordan man tolker håndskrifter).

De som under disputasen i vår opplevde doktorandens turnering av sin forskning på vekselvis perfekt engelsk, italiensk, fransk, tysk, gresk og latin (selvfølgelig!), ble nok også slått av nettopp den akademiske grundigheten som gjennomsyrer bakklandslatinistens arbeid.

MC-ENTUSIAST: Mareks interesser spenner vidt - fra opera til motorsykkel. Foto Arne Asphjell.

Klassisk og moderne
Fortellingene om lærergjerningen i den italienske småbyen Oriago di Mira med ungdomskjæreste og kone Pia og barna Andreas og Mathias, som i dag er tenåringer, har også anstrøk av den type dannelsesreise som nesten hører en forgangen tid til. Den lille familien holdt kontakten med venner og kjente – ikke pr. sms eller epost – men ved hjelp av god, gammeldags brevpost.

Det skal i rettferdighetens navn skytes inn at middelalderens hest og kjerre ikke er det foretrukne framkomstmiddelet for Marek. Den fartsglade førsteamanuensis har nemlig arvet MC-interessen fra pappa Trond, som kjørte ned til Tyskland på hippietur sommeren 1970 der han traff fagre Magdalena – trekvart år før Marek trådte inn i Historien.

Så endelig, med bildet av middelalderforskeren overskrevs på en sølv og lyseblå Kawasaki W 650 med femti varmblods hester under setet, brister vel illusjonen om den til fingerspissene klassisk dannede professor in spe Marek Thue Kretschmer en smule? Nei, den har i høyden fått en kledelig krakelering. Motorsykkelen er en etterligning av 60-tallets Triumph Bonneville, hvilket betyr at den er moderne, men samtidig, naturligvis: klassisk.

Av Kenneth Stoltz