NTNU og MIT skal samarbeide om gass
(17.8.06, 06:49) NTNU skal samarbeide med prestisjetunge MIT om gassforskning, og introduserer samtidig en ny samarbeidsform: professorpar. Målet er å finne realiserbare, bærekraftige løsninger for utnyttelse av naturgass. NTNU og MIT (Massaschusetts Institute of Technology) er allerede sammen med Chalmers inne i et aktivt samarbeid innen energiforskning. TRANSES heter prosjektet som forsker på bærekraftig energiforsyning for Nord-Europa (TRANSES – Transition to Sustainable Energy Services in Northern Europe).
 |
| ENERGIBEVISST: Energiprofessor Arne Bredesen gikk før sommerferien til anskaffelse av en av markedets mest energivennlige biler, hybridbilen Toyota Prius. – Aldri over halvliteren på mila, skryter Bredesen. |
Under huden på MIT
- Gjennom dette prosjektet har vi utviklet kunnskap om og vennskap med MIT – kommet under huden på vår partner, sier professor Arne Bredesen, prodekanus ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Han påpeker at dette har vært et viktig grunnlag for det samarbeidet som nå inngås mellom NTNU og MIT på gassforskning. Hydro og Statoil er industrielle partnere i dette prosjektet, og Norges Forskningsråd er også med på finansieringen.
Bærekraftige løsninger
Hovedbudskapet er at dette er et forskningsprogram som er rettet mot å finne realiserbare, bærekraftige løsninger på gassproblematikken, sier Arne Bredesen, og legger til at dette ikke er noe vi kan klare alene. – For å løse disse energiproblemene er det viktig å ha MITs kapasitet med på laget, mener Bredesen.
- MIT er helt i verdenstoppen på andre fagfelt som vil representere viktig, supplerende kompetanse for dette forskningsområdet, sier Bredesen, og nevner som eksempel modellering og kunstig intelligens.
Ny samarbeidsform: professorpar
Avtalen underskrives i Oslo i dag torsdag, med representanter fra alle involverte parter tilstede. Fra MIT møter professor Dave Marks, leder for Laboratory of Energy and the Environment ved MIT.
 |
| HANDSHAKE: Professor David Marks (MIT) og rektor Torbjørn Digernes besegler avtalen med et håndtrykk. Foto Arne Langleite. |
Avtalen har en ramme på 18 millioner kroner, og forskningsprogrammet er organisert på en helt ny måte – som et ”parvis PhD-program”. Et par består av to professorer med hver sin doktorstudent (et par ved NTNU, et ved MIT), og som jobber sammen som et team.
Tre forskningsfelt
- Det vanlige er store multiklientprogram for denne typen prosjekter, opplyser Bredesen, som har store forventninger til modellen med slike ”firkløver”. Det er de industrielle partnerne i prosjektet, Hydro og Statoil, som har plukket ut hvilke tema det skal forskes på:
Integrert design og operasjon av produksjons- og transportstruktur for naturgass, med professorene Barton (MIT) og Tomasgaard (NTNU).
Avansert katalyse for produksjon av syntesegass og hydrogen i membranreaktorer, med professorene Green (MIT) og De Chen/Holmen (NTNU).
Evalueringsmetodikk for kraftproduksjonsanlegg med CO2-fanging, med professorene McGrae/Herzog (MIT) og Bolland (NTNU).
Også nanoteknologi
- Det første området går ut på å legge opp en infrastruktur fra gass til sluttbruker, og ta hensyn til de store usikkerheter som vil inngå i slike løsninger, sier Bredesen, og nevner som eksempel en rørledning fra Arktis.
- Det andre prosjektet er nanoteknologi, hvordan vi skal gå fra atomer til prosesser, for eksempel utvikle hydrogen direkte fra naturgass i reaktorer som gjør bruk av membranteknologi, forteller Bredesen.
- Det siste feltet er mer åpenbart – det avgjørende spørsmålet om hvordan vi skal håndtere CO2. – Her hagler det med regnestykker, sier Bredesen. – Vi skal evaluere hvor effektive og lønnsomme ulike løsninger vil være.
Rektor i aktiv rolle
Bredesen antar at andre områder og nye firkløver vil bli blinket ut senere i prosjektet. Opprinnelig var seks ”firerbander” aktuelle, men man valgte å starte med disse tre.
- Det er spennende og meriterende for oss at vi har fått til et slikt samarbeid med MIT, understreker Bredesen, og berømmer Per Erling Frivik, strategisk rådgiver for NTNU, for å ha spilt en viktig rolle i denne prosessen. Han mener også at det har hatt stor betydning at rektor Digernes har engasjert seg personlig i å få til dette samarbeidet.
Tekst og foto Arne Asphjell Mer om pågående prosjekt TRANSES på nettet
| 
