SAMFERDSEL MELLOM CAMPUS:
Luftig reise mellom Dragvoll og Gløshaugen (30.6.06, 10:07)

Hvis Dragvoll og Gløshaugen knyttes sammen ved hjelp av SkyTran trenger ikke reisen ta mer enn noen få minutter.

KLAR FOR PÅSTIGING? Med en SkyTran testbane kan NTNU bli pionerer for høyteknologisk kollektivtransport.

Tenk deg at du hopper på en vogn utenfor Realfagbygget på Gløshaugen og suser av gårde nonstop til Dragvoll. Om bord i den elektrisk drevne vognen som går på autopilot, sitter du i fred mens du tar et raskt blikk på notatene dine. Vips, så er du framme til møtet med kollegaer.

Pionérprosjekt for NTNU
Trond Andresen fra Institutt for teknisk kybernetikk har allerede vært aktivt inne i samlokaliseringsdebatten for å pense den inn på et nytt spor, og kaster ut en idé til. Trenger egentlig NTNU å være samlet på ett sted? Det kan være både billigere, lettere og mer effektivt å forflytte seg lynraskt mellom flere campusområder.

- Med et slikt transportsystem får vi virkelig vist fram vår teknologiske profil. Dette kan trekke studenter, og ikke minst få interessante ringvirkninger. Rundt et testprosjekt kan fagmiljøene opparbeide ny kompetanse og utvikle ny teknologi, sier Andresen.

DATASTYRT TRANSPORT flytter mennesker rundt som små pakker. Trafikken flyter fleksibelt – og det går an å reise både individuelt og privat.

Mulig å realisere
Flere futuristisk engasjerte NTNU-forskere fikk nettopp presentert den nyeste løsningen innen PRT-teknologi (personal rapid transport) av en av USAs mest kreative oppfinnere, Douglas Malewicki.

På videokonferanse fra California skisserte han mange av fordelene ved et bane-system som dette: energiøkonomisk, visuelt diskré, rask, stillegående og tilgjengelig. Den kan bygges ut til et nettverk med ruter og stoppesteder på kryss og tvers.

PRT er kollektiv transport som foregår i små elektrisk drevne vogner langs en skinne over bakken. Med SkyTran venter vognene på deg på holdeplassene, eller du kan tilkalle dem. Reisen blir like privat som en tur med egen bil. Banen er rask og køfri, og vognene kan holde en hastighet på over 160 km/t.

Andresen mener ideen er visjonær, men fullt ut realiserbar:

- Alle delene og teknologiene i systemet er på en eller annen måte testet i laboratorium eller i kommersiell bruk, selv om hele systemet ikke er bygget og testet ut noe sted i verden. Hele oppfinnelsen bygger på kjent materialteknologi, motorteknologi og datastyring – og tiden er moden for datastyrt persontransport, sier han.

BANENS STAMLINJE kan strekkes mellom Gløshaugen og Dragvoll, Trondheim sentrum, med avstikker til St.Olavs. Senere kan nettverket bygges ut med flere holdeplasser.

Svevetog i Shanghai
Teknologien baserer seg på magnetisk løft og vognene er utstyrt med passive permanentmagneter som forbinder dem med sporet. Vognene er ikke er i berøring med sporet, men i magnetisk kontakt. Dette gir blant annet mulighet for stor fart. Kineserne har åpnet verdens første bane med magnetisk svevetog basert på tysk teknologi. Den går mellom Shanghai og flyplassen utenfor byen.

Siden 2004 er det bygget flere moderne monorailsystemer blant annet i Singapore, Tokyo og Moskva. Alle disse har togvogner med plass til mange passasjerer.

PRT-løsningene skiller seg ut ved at enmannsreisen står i sentrum. Stadig kommer det nye kombinasjoner av løsninger. Microrail, ETC monorail, Skyweb Express mfl. er noen av dem.

- SkyTran har spinklere og lettere konstruksjoner, som ikke trenger å medføre så store inngrep i gatenettverk og bygninger. Systemet tar lite plass, og blir billigere å bygge pr. kilometer med stolper og skinner, sier Andresen.

PÅ STASJONEN venter det alltid en vogn. De penses inn på et sidespor for ikke å bremse trafikken.

Tysk universitet har gjort det
Monorail som transportprinsipp har en lang historie som strekker seg helt tilbake til 1825. Trukket av en hest, ble den aller første - Cheshunt Railway - brukt til å frakte murstein i små vogner på en byggeplass.

I moderne tid er det først og fremst i opplevelsesparkene du finner dem, men helt siden 50-tallet er det bygget bybaner på skinner over bakken mange steder i verden, for eksempel i Las Vegas.

Universitetet i Dortmund, Tyskland har monorail mellom de to campusområdene i nord og syd, og i 2003 ble banen forlenget ut til forskningsparken halvannen kilometer utenfor universitetsområdet.

- Det handler om å ha politisk vilje til å være først ute og tørre å satse på et pionérprosjekt. Når noen har først gjør det, og andre kan se hvordan systemet fungerer i drift, er et større gjennombrudd meget sannsynlig. Leverandørene i pionérprosjektet kan da ha skaffet seg et avgjørende industrielt forsprang i det nye markedet som oppstår, forklarer Andersen.

FAKTA

Dette er SkyTran: Ett spor i hver retning, men kapasitet tilsvarende en trefelts motorvei Små og nette konstruksjoner som ikke gjør store visuelle inngrep i by og landskap Høy hastighet – 160 km/t Stillegående på strøm Nøkkelteknologi: Vognene er ikke i berøring med sporet, men forbundet med magnetisk sveving. Det gir lite støy, høy fart og skal være enkelt å vedlikeholde Sikkerhet. Ingen kollisjonsmuligheter, verken med andre vogner eller med fotgjengere og annen trafikk

Testbane er første steg
Han oppfordrer flere til å se banen i sammenheng med NTNUs strategi for høyteknologi, og ser for seg at forskere innen transport, logistikk, elkraftteknikk, datastyring og instrumentering, materialteknologi og produksjonsteknikk, arkitektur og design og enda mange flere både kan og bør involveres i et eventuelt testprosjekt.

- Det vil koste noen hundre millioner å forske fram løsningene i en testbane, men disse utgiftene bør være en sak for staten, fordi PRT-teknologi og et eventuelt SkyTran-system kan bli et nytt industrieventyr for hele landet. Jeg sammenligner med Danmark hvor myndighetene satset stort på vindkraftindustrien, avslutter Andresen.

Av Ragnhild Krogvig Karlsen