MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Sikkerhet på studieplanen (28.8.06, 00:37)

I år arrangerer NTNU for første gang et omfattende sikkerhetskurs for nye studenter. Målet er å forebygge ulykker.

KAMP MOT FLAMMENE: Studentene fikk kjenne ilden på nært hold under fredagens brannslukkingskurs. Typiske symptomer på røykforgiftning er kvalme, hodepine, svettetokter, angst og pusteproblem.
- Nærmere. Bøy deg mer ned. Brannverninstruktør Arve Rønning instruerer en gruppe studenter hvordan et brannteppe skal brukes.

To hundre ferske studenter har funnet veien til parkeringsplassen foran Lerkendalbygget denne fredagen. Her skal de lære hvordan man skal opptre dersom det skulle oppstå en ulykke på et laboratorium. I tillegg får de se hvordan et stoff kan være harmløst i seg selv, men livsfarlig når det kombineres med andre ting.

Livsfarlige gasser
Studentene får erfare livsfarlige gasser og brennende asfalt. Brannslukkingskurset er bare et av tre sikkerhetskurs som realfagselever og siv. ing-studenter må gjennom for å kunne benytte seg av NT-fakultetets laboratorier.

- Er det noen som er nervøse? Rønning ser mange bekymrede blikk rundt seg når en vegg av ild blusser opp foran elvene. Ingen skal tvinges inn i flammene, men alle gjør et forsøk. Studentene vet at dette kan være en nytig erfaring.

Det skal lite til
Det er ikke lenge siden sist det var brann på NTNU. I 2005 oppstod det en brann på Dragvoll. Årsaken til brannen var at noen hadde satt en vannkoker på ovnen. Dette førte til at plast begynte å smelte og det oppstod en røykutvikling og giftige gasser.

Dette er et eksempel på hvor lite det er som skal til før uhellet er ute.

FARLIGE STOFFER: Brigadeleder Nils Johnsen viser hvilke stoffer som kan være farlige.
Nils Johnsen er brigadeleder ved Trondheim brann og redningstjeneste, og han forteller hvordan en røykforgiftning kan komme i etterkant av en brann. Typiske symptomer på røykforgiftning er: kvalme, hodepine, svettetokter, angst og pusteproblem.

Et tredelt kurs
Sikkerhetskurset ved NTNU starter med en sikkerhetsforelesning der det legges spesielt vekt på hvordan man skal opptre på laboratoriet med hensyn til sikkerhet. I tillegg blir det ved denne forelesningen lagt vekt på bruk av verneutstyr og lokale brannvernrutiner. Dette gjelder blant annet evakuering, etasjeansvarlige og skilting.

Brannslukkingskurset går i hovedsak ut på at elevene skal lære seg å slukke branner ved hjelp av brannslukningsapparat, branntepper og vannslange. Elevene lærer også å slukke brann i flytende propan.

Den siste delen av kurset er et førstehjelpskurs hvor elevene skal lære hva man skal foreta seg på et skadested. Dette kurset er i første rekke rettet mot skader som kan oppstå på laboratoriet. Blant annet legges det vekt på brannskader, etseskader og skader på øyet.

BEKYMRET: Noen syntes kanskje ilden var litt vel nærgående til tider.
Forebygge ulykker
Astrid Salvesen er HMS-korrdinator ved NT-fakultetet, og hun legger sterk vekt på at målet med sikkerhetskurset er forebygging av ulykker. Salvesen kan fortelle at de vanligste skadene som oppstår på laboratoriet er mindre alvorlige. Som oftest er det skader på øynene.

- Vi har satt i gang en kampanje for å forebygge skader på øynene, og den har vært meget vellykket, forteller hun.

- Grunnen til at NTNU har satt i gang et omfattende sikkerhetskurs er at man ønsker å sette fokus på helse, miljø og sikkerhet i større grad enn man har gjort tidligere. Blant annet vil det legges vekt på hvordan man skal håndtere gifitg avfall. Det har vært drevet lignende sikkerhetsopplæring på NTNU før, men det har vært i mindre målestokk.

Avsluttende eksamen
Det er 450 elever som må gjennom sikkerhetskurset før de kan få anledning til å bruke fakultetets laboratorier. Sikkerhetskurset har et budsjett på 150.000 kroner, og det brukes en god del ressurser på opplegget.

- Det blir til og med eksamen som avslutning på sikkerhetskurset, forteller Salvesen.

MÅ DEKKE ALT: Det er viktig at brannteppet dekker alt som er av ild.
Lærerikt
Realfagstudent Andreas Gjertsen deltok på fredagens brannslukkingskurs. Han føler at han fikk mye ut av kurset.

- Jeg føler at jeg har lært en del i dag, men det kan godt hende at jeg hadde fått panikk dersom det oppstod en større brann, sier han.

Også brigadeleder Nils Johnsen er fornøyd med brannslukkingskurset, og han tror at studentene har tatt til seg noe av det de har lært.

- Praktiske demonstrasjoner viser ofte hvor lite det er som skal til, sier han.

Tekst: Knut Sørheim
Foto: Victoria Amundsen