Doktorgradseksperten takker for seg (31.8.06, 15:46)

Eli W. Dalsegg begynte i sommerjobb ved NTHs studieavdeling, men trivdes så godt at hun ble i 43 år!

FAVORITTBYGGET: Det var her, bak de brede dørene til venstre i første etasje at det hele begynte.

Det var en lærer ved handelsgymnasiet som overtalte Eli W. Dalsegg til å begynne ved NTH som 19-åring i 1963. Det har hun aldri angret på.

God ballast
- Jeg begynte som kontorassistent og fikk jobber som både var varierte og interessante. Jeg jobbet sammen med mange andre unge jenter. Miljøet var helt fantastisk – vi hadde en veldig god tone mellom oss. I den andre enden av gangen, på sekretariatet til NTH-ledelsen, var de litt mer voksne og alvorlige. Jeg hørte rektors sekretær bekymre seg over ”alle de unge damene på studieavdelingen”. Vanskelig å skjønne da, men etter som jeg selv ble eldre var det lettere å skjønne hva de tenkte på. Erfaring er en god ballast i de fleste sammenhenger, fastslår den nyslåtte pensjonisten.

Store forskjeller
I de siste årene har Eli W. Dalsegg hatt kontor i Realfagbygget. Men superflotte omgivelser og moderne fasiliteter til tross – Hovedbygningen er fremdeles favorittbygget. Det var her, bak de brede dørene til venstre i første etasje at det hele begynte. - Vi satt samlet i en svær resepsjon der vi hadde mye direktekontakt med studentene. Da måtte vi være strengt formelle og bruke De som tiltaleform. Det samme gjaldt selvfølgelig overfor sjefer, for ikke å snakke om professorene. Vi måtte vike til siden når vi møtte en professor i gangene, minnes Eli og grøsser litt ved akkurat det minnet.

AVSKJEDSLUNSJ: Nåværende kolleger var med å takke henne av under en enkel felleslunsj på fakultetskontoret torsdag.

Da er det hyggeligere å snakke om gode kolleger, som fulgte hverandre gjennom mange år og ble en del av hverandres liv. Eller om jobben, som startet med skrivemaskiner i generasjonen før kulehode og rettetast, og etter en periode med hullkort endte opp i avansert datautstyret med en uendelighet av muligheter. Eli hengte med utviklingen på en forbilledlig måte, men innrømmer glatt at hun er sjeleglad for å slippe e-phorte (elektronisk saksbehandling).

Ble overflødig
Eli fikk etter hvert ansvaret for administrasjonen av doktorgrader ved NTH. Med etableringen av NTNU i 1996 startet ei ny tid som medførte store forandringer i hele organisasjonen. Gamle miljøer ble brutt opp og mange måtte finne seg i å både bytte kolleger og jobb. Eli var blant dem som opplevde at det ikke lenger var behov for den jobben hun hadde utført i så mange år.

- Det var utrolig sårt. Jeg greier å skjønne at ting må endres og at ikke alt kunne fortsette som før. Men jeg har store innvendinger mot måten det ble gjort på. Ikke alle ble behandlet på en like god måte, erfarte Eli, men synes selv at hun er blant dem som kom best fra det.

Mer tid til barnebarn
- Jeg fikk tilbud fra det som den gang het Fakultet for kjemi og biologi. Her fikk jeg fortsette å bruke spesialkompetansen min. Det har fungert godt for alle parter, synes Eli.

Nåværende kolleger var med å takke henne av under en enkel felleslunsj på fakultetskontoret i dag. Eli smågrudde seg litt på forhånd og håpet den ikke skulle bli alt for sentimental. Bare sånn passe høytidelig, kanskje litt vemodig men aller mest humørfylt.

Noen seniormedarbeidere vil helst stå i jobb så lenge det overhode går an. Eli er blant dem som er glad for å kunne gå av med avtalefestet pensjon. Det henger mye sammen med at mannen hennes også gikk av med pensjon i år. Den nye friheten skal blant annet benyttes til mer reising og mer tid til barnebarna.

Tekst og foto: Synnøve Ressem