NTNU danket ut av HiST (5.9.06, 06:37)

Gjennom årene har mange NTNUere hatt en spennende vitenskapelig karriere ved CERN. Tydeligvis er interessen for og kontakten med CERN i ferd med å tørke ut for NTNUs vedkommende. I år er det bare en NTNU-student som søker seg til CERN, mens HiST kan skilte med hele 7 søkere.

- Det vi trenger er NTNU-forskere som kan ta et år ved CERN, bli kjent med institusjonen, og dra tilbake som ambassadører, sier Jens Vigen, tidligere NTNU’er som nå har vært ved biblioteket på CERN i 12 år.

NY INNSATS: - Faglærerne ved NTNU må skjerpe seg, mener Jens Vigen (t.v.) og Nils Høimyr. I de senere årene har kontakten til dette avanserte forskningsmiljøet forvitret for NTNUs vedkommende.

Vigen og Nils Høimyr, som er utdannet ved produksjonsteknikk ved NTNU, pleier å ta en runde til Norge og NTNU en gang i året. Hensikten er å gjøre kjent muligheten for studie- og forskningsopphold for CERN, forskningssenteret for partikkelfysikk ved Genève.

Dekker mange fagfelt
Selv om det er kjernefysikk som er senterets spesiale, er det mange andre fagområder som også er representert.De to CERN-ansatte nevner som eksempel prosjektstyring, datasikkerhet, kuldeteknikk, materialteknologi, landmåling og dimensjoneringskontroll.

Informasjonsteknologi har tradisjonelt vært en norsk paradegren ved CERN, bl.a. fikk Norsk Data et viktig gjennombrudd med leveranser dit i sin tid. Også på dette feltet har det vært magrere for Norge de senere årene, men NTNU har på dette feltet ett hederlig unntak: Professor Anne Cathrine Elster som jevnlig sender kandidater til CERN.

Sterk tilbakegang
Først på nittitallet var det gjerne et tjuetalls søknader fra NTH-studenter om studieopphold ved CERN, og det kunne være opptil syv studenter herfra ved CERN til enhver tid.

I 2005 var det 5 studenter på studieopphold/sommerprosjekt ved CERN, i år er det to, og for 2007 er det bare en søker. En markert nedgang, og norske fagfolk ved CERN er bekymret. Den norske representasjonen er allerede alt for lav i forhold til vår andel i dette økonomiske fellesskapet med andre europeiske teknologinasjoner.

NEDPRIORITERT: CERN sorterer søknader fra studenter etter universitetenes prestisje. NTNU ble nedjustert i rangeringen på midten av nittitallet da NTNU ble etablert, men det har nå bedret seg, opplyser Høimyr (t.v.) og Vigen, som etterlyser flere studentsøknader fra NTNU.

- En årsak til den markerte nedgangen er nok at det er færre fagfolk ved NTNU/Sintef som har gode kontakter ved CERN i dag enn det var tidligere. Mange av de gamle kontaktene er nå over i pensjonistenes rekker eller har sluttet, mener Høimyr. – Faglærerne må skjerpe seg, og utnytte muligheten som ligger i sabbatsår til et CERN-opphold.

Bygg nettverk
Derfor retter våre to ”insidere” ved CERN en sterk oppfordring til fagmiljøet ved NTNU om å bygge ut kontakten til CERN og informere studentene om de spennende mulighetene som ligger i et CERN-opphold.

- Studenter som kan vise til erfaring fra CERN får bedre jobber i næringslivet i Norge, hevder Høimyr og Vigen. – Dessuten går CERN en spennende tid i møte. Om et år skal den nye partikkelakseleratoren settes i drift.

- Per i dag er det ca 8 ansatte ved CERN som har bakgrunn fra NTNU, det burde vært 40-50, mener de to.

Et inspirerende miljø og høy lønn som er skattefri, burde ikke være noen hemsko.

HiST er foran
- Faktisk er den faglige kontakten til Høgskolen i Sør-Trøndelag bedre, hevder de to. HiST er langt fremme på videokonferansesystem, og bistår CERN på dette feltet.

Mer interaksjon med CERN kunne bidra til flere norske leveranser til dette avanserte forskningsmiljøet, fastslår de to. Men det er et lite lyspunkt i dette noe dystre bildet: Fast er på vei inn i CERN. En person fra Fast er engasjert til å utvikle en søkemotor for organisasjonen.

Tekst og foto: Arne Asphjell