LESERBREV

Julie Feilberg: Hvorfor EiT? (7.9.06, 13:43)

Et vesentlig mål med Eksperter i team er å gi studentene erfaring med flerfaglig samarbeid og forutsetningene for å lykkes med slike oppgaver. Det dreier seg om en mellommenneskelig kompetanse av stor verdi i dagens arbeidsliv.

Hittil har universitetene lagt lite vekt på slik kompetanse. Her går NTNU foran, og andre utdanningsinstitusjoner ser med stor interesse på EiT.

En gruppe mennesker som skal jobbe tett sammen i et prosjekt bør samkjøres. Det trengs en gruppekultur eller bedriftskultur som får frem det beste hos den enkelte. For å sikre et godt resultat er det viktig at den enkelte vet hvordan man innvirker på andre, og hvordan andre oppfatter en. Kommunikasjon, feedback og selvrefleksjon er viktige komponenter i en slik kompetanseutvikling.

En slik utvikling vil man bidra til gjennom EiT. Det handler om å bevisstgjøre studenter og lærere i forutsetningene for godt prosjektsamarbeid. Slik kompetanse kan man ikke lese seg til. Den er erfarings- og opplevelsesorientert, formet gjennom utprøving, egenopplevelse, feedback og selvrefleksjon i grupper. Det som skal formes i nye prosjekter, lagånden, må opparbeides fra bunnen av og avhenger av samhandlingen mellom deltakerne. Prosessen er like viktig som det faglige innholdet.

Hvorfor obligatorisk forberedelse?
Når man i næringsliv eller offentlig forvaltning starter større prosjekter, vil man sikre sjansene for vellykket prosjektsamarbeid. Uproduktive grupper er spill av ressurser. Dessuten kan de bidra til dårlig bedriftskultur. Av slike grunner er det stadig mer vanlig å benytte prosessveiledere ved oppstart av prosjekter. EiT har et slikt fellesopplegg hver høst for vårens landbyledere og læringsassistenter. Prosjektledelsen i EiT-landsbyene består av en professor eller universitetslærer og to læringsassistenter. Denne ledelsen skal samarbeide med to andre landsbyer. I første omgang er det derfor viktig at landsbyene samkjøres slik at de senere er godt rustet til å ta i mot studentene eller ”prosjektmedarbeiderne”.

Hvert år består EiT av nye mennesker. Professorene kan være med flere år på rad, men læringsassistenter og studenter skifter. Ved oppstart er det derfor nødvendig at alle er med - landsbyledere og læringsassistenter - ellers kommer ikke gruppeprosessene som former samarbeidsklimaet i gang. Hver gang skal det skapes noe nytt - mellom mennesker. Det gjøres i et felles opplegg som av gode grunner er gjort obligatorisk og organisert av EiT. Den som ikke er med blir ikke en del av fellesskapet.

Forberedelsene til EiT er langt mer enn opplæring. De gir også kontakt og gruppeetablering. Det får man bare til ved å være tilstede. Derfor ønsker NTNU at landsbylederne er med på hele opplegget før de går videre med samarbeidet med studenter.

Har man som professor eller universitetsansatt ledet et antall EiT landsbyer på tilfredsstillende måte, har man lært noe om prosjektarbeid som kan overføres til fremtidige prosjekter. Man kan trenge mindre tid til å etablere god lagånd, men selv da er prosessarbeid ofte til hjelp. To-tre godt gjennomførte EiT landsbyer er et bruktbart mål for når man kan regnes som erfaren. I så fall kan en kortere innkjøringstid med landsbyen være akseptabel dersom man av andre grunner har vansker med å delta.

En del av årets landsbyledere har signalisert at de ikke har anledning til å delta på hele kurset. EiT ledelsen vil i samarbeid med prodekan Are Holen, DMF, som leder EiT-forberedelsene, i høst legge til rette for et komprimert tilbud for de som har gjennomført 2 landsbyer før. Ledelsen vil følge opp årets EiT-forberedelse med en evaluering med tanke på en stadig utvikling og forbedring av tilbudet.

Julie Feilberg
Prorektor for utdanning og læringskvalitet