VM ved en korsveg (7.9.06, 06:36)

NTNU har få år på seg til å utvikle Vitenskapsmuseet til et kraftsentrum for forskningsformidling og samfunnskontakt. Alternativet kan være at den tradisjonsrike institusjonen blir privatisert.

I neste måned går høringsfristen ut for Universitetsmuseumsutvalgets innstilling. Den foreslår kraftig lut for å rette opp resultatene av sulteforing og neglisjering over mange år.

Et knapt flertall går inn for å løsrive museene fra universitetene og gjøre dem om til stiftelser. Det ligger også i kortene at museene kan bli mer og mindre avhengig av private sponsorer, uansett hvilken eieform en ender opp med.

NYE VM: Museumsdirektør Axel Christophersen fortalte NTNU-styret om planene for nye VM under styremøtet på Oppdal forrige uke. Foto: Arne Asphjell.

Kjemper for kvalitet
Direktør for Vitenskapsmuseet, Axel Christophersen, hører til et mindretall som fortsatt ønsker tilknytning til universitetet. Han peker på at universitetsmuseenes samlingsforvaltning, formidling og lovhjemlede ansvar innen kulturminnevern, er grunnleggende avhengig av forskningsaktivitet på høyt faglig nivå. Med det mener han at virksomheten skal være internasjonalt orientert, med solid forankring i forskningsmiljøer som er viktige for museenes primærvirksomhet.

– Jeg har ingen tro på at det er mulig å opprettholde kvalitetskravene til forskning hvis museet blir løsrevet fra universitetet, sier museumsdirektøren.

Et kraftsentrum
Derimot er han skjønt enig med resten av utvalget i at museene må gjennom en kraftig omstillings- og moderniseringsprosess med stor vekt på formidlingsaspektet.

Vitenskapsmuseet har allerede klare planer for et uviklingsprogram, som strekker seg mot jubileene for DKNVS i 2010 og grunnlovsjubileet i 2014. Idégrunnlaget for Nye VM ble presentert på siste møte i NTNU-styret.

KRAFTSENTRUM: Et nybygg mellom Schøninghuset og HiST kan blant annet gi plass til Vitensenteret. Illustrasjon: VM/ Bergersen Arkitekter.

- En gyllen mulighet til å bygge opp et kraftsentrum for forskningsformidling og samfunnskontakt, sier Christophersen.

Som et første skritt på vegen er han fornøyd med at Vitenskapsmuseet for første gang er tatt med i NTNUs strategiplanlegging. Her heter det at ”VMs kompetanse og samlinger skal utnyttes til å styrke interessen for naturvitenskap og teknologi.”

Nytt signalbygg
Nye VM omfatter nybygg og nye utstillings- og servicearealer for publikum med en samlet prislapp på 128 millioner kroner.

Sentralt i planen er et nybygg på tomta mellom Schøninghuset og HiST, som kan huse Norsk institutt for naturforvaltning (NINA), Artsdatabanken og Vitensenteret.

– Dette er institusjoner med faglig virksomhet som berører VMs arbeidsområder, og som kan ha gjensidig interesse av en samlokalisering på Kalvskinnet, framhever Christophersen.

Vitensenteret er med
Daglig leder Atle Kjærvik ved Vitensenteret er begeistert over tanken på å bli med på det han kaller ”et fyrtårn for teknologi og naturvitenskap” for hele regionen. Han ser muligheter for store samdriftsfordeler og et potensial for å mangedoble besøkstallet.

– Blant annet kan vi få mulighet til å leie inn vandreutstillinger fra hele verden. Det er helt utenkelig i de lokalene vi har i dag, sier Kjærvik.

Han minner om at Bergen er i ferd med å bygge nytt vitensenter allerede og håper at Trondheim vil bli neste by med nytt vitensenter.

Artsdatabanken er allerede på Kalvskinnet og holder til i den gamle fylkesmannsboligen. Både Vitensenteret og NINA ser seg om etter nye lokaler. Administrerende direktør Einar Hjorthol i NINA bekrefter at Kalvskinnet er ett av flere alternativer som diskuteres. – Vi regner med å ta en beslutning i løpet av neste år, opplyser NINA-direktøren til Universitetsavisa.

Av: Synnøve Ressem