Studenter åpner pengesekken (8.9.06, 07:20)

PsychAid har de siste tre årene samlet inn en million kroner på bøssebæring og vaffelsteking. Nå leter psykologistudentenes hjelpeaksjon etter et godt formål å støtte.

Som så mange andre gode ideer, ble PsychAid unnfanget på et sent nachspiel med idealistisk ungdom.

ILDSJEL FOR PSYKEN: - Det begynner å sitre litt i kroppen etter å komme i gang igjen, smiler Lena Myran fra kull 20 ved profesjonsstudiet i psykologi. De rundt 25 NTNU-studentene i PsychAid Trondheim etterlyser et godt formål for vårens aksjon.

Landsomfattende dugnad
En høstdag i 2003 satte et knippe psykologistudenter ved Universitetet i Oslo seg fore å rette oppmerksomheten mot ulike psykiske problemer og anvendelse av psykologi i samfunnet.

Etter den første aksjonen i 2004, kom også psykologistudentene fra Bergen, Tromsø og Trondheim på banen. Innsamlede midler fra nettauksjoner, fotballturneringer og annen iherdig dugnadsinnsats har hjulpet mange til bedre psykisk helse.

Prioriterer svake grupper
Leder for PsychAid Trondheim, Lena Myran, forteller at den årvisse aksjonen hittil har bidratt med nærmere en million kroner.

Pengene har gått til gravide og småbarnsforeldre med psykiske problemer, til barn som lider under voksnes rusbruk, og til et bedre tilbud for psykisk syke flyktninger og innvandrere, spesielt rettet mot kvinner og eldre.

Midlene fra årets aksjon er allerede delt ut til Mental helse, og forberedelsene til 2007 er i full gang. Første oppgave er å etterlyse verdige formål for neste års innsamling:

- Dersom noen av leserne kjenner til nasjonale eller internasjonale prosjekter som kunne ha nytte av vår støtte, så tar vi imot søknader fram til 1. oktober, sier Myran.

Tragisk poeng
NTNU-studentene sto for hele 40 prosent av pengene som ble delt ut sist vår, men et tragisk drap bremset nok givergleden hos noen. To dager før aksjonen knivstakk en asylsøker fra Algerie en lege i Oslo.

Da var det ikke bare lett å samle inn penger på gata til inntekt for flyktninger og innvandrere med psykiske problemer.

- Bøssebærerne våre måtte nærmest stå skolerett, og fikk mange ubehagelige meldinger. Paradokset er jo nettopp at et bedre psykisk helsetilbud kan hjelpe de sykeste slik at dette ikke skjer igjen. Forskning har vist at hver tredje person med innvandrerbakgrunn i Norge har psykiske problemer. Når det også er innvandrerne som har det dårligste tilbudet innenfor psykiatrien, er det viktig at vi som psykologistudenter tar ansvar for å synliggjøre og informere om disse problemene, oppsummerer Myran.

Tekst og foto: Kenneth Stoltz