Forskningsformidling ved Kalvskinnet
Forskningsformidling ved museet på Kalvskinnet har lange tradisjoner. Eksempelvis er det i forhold til skoleverket allerede i 1911 registrert at alle 7-klassinger i Trondheim fikk omvisning i museets natur- og kulturhistoriske samlinger. Altså nærmest en forløper til dagens organisering gjennom Den Kulturelle Skolesekken.

Besøkstall fra 1954, en periode da museet var åpent bare i korte tidsrom, viser at i gjennomsnitt mellom 10 – 15.000 skolebarn årlig fikk faglige omvisninger i museet de påfølgende årene. Øvrig publikum benyttet også museet flittig som et sted for kunnskap om egen og fremmed kultur- og natur.

Virksomhet utenfor museet gjennom arkeologiske utgravinger og naturhistorisk forskning i Midt-Norge er også tilrettelagt for publikum. Her har museets arkeologer på ulike utgravingsfelter i Midt-Norge de siste tre årene gitt omvisninger for til sammen 14.000 publikummere mens arbeidet pågikk.

Ved Ormen Lange-prosjektet i Møre og Romsdal fikk publikum bl. a. orientering om den moderne teknologi som ble benyttet i både de terrestriske og marinarkeologiske undersøkelsene, og de fikk innsyn i den nye kunnskapen om fortidens samfunn som var kommet for dagen.

Tilsvarende har besøkende ved museet på Kalvskinnet benyttet de naturhistoriske utstillingene og byens utmark i et samspill for å belyse sider av moderne viltforskning og telemetrimetodikk som benyttes for å framskaffe viktig informasjon for naturforvaltning og bevaring av biologisk mangfold.

Økt innsats for teknologi
I tillegg til fagområdene kulturhistorie og naturhistorie, samt museologi/museumsvitenskap og pedagogikk som også er under utbygging, er det museets målsetting å øke innsatsen på god forskningsformidling innenfor teknologi.

Eksempler på teknologisk orienterte utstillinger bare den siste tiden er Techne-utstillingen i 2005 – om teknologisk samarbeid mellom Sverige og Norge i perioden 1905-2005, utstillingen Signaler våren 2006 – om utviklingen av teknologi knyttet til signaloverføring, og Elektroakustikk som kommer våren 2007.

Utstillingene nevnt overfor vises i samarbeid med formidlingslaboratoriet Faros. For de to som er vist så langt, ble det også inngått et samarbeid med Den Kulturelle Skolesekken, noe som bidro sterkt til besøk av teknologiinteresserte skoleelever.

Økende besøk
Videreutviklingen av forskningsformidlingen til skolelever og øvrig publikum fortsetter med økende innsats, og er vektlagt i museets strategiske arbeid. I tillegg til museets tradisjonelle fagområder kultur- og naturhistorie, vil også øvrig naturvitenskap samt teknologisk forskningsinformasjon være viktig innenfor museets rolle som sentral formidlingsenhet ved NTNU. Vel 1100 skoler i Midt-Norge mottar nå årlig museets formidlingstilbud gjennom en egen brosjyre – NTNU Vitenskapmuseet – Skolekalenderen.

Besøket av skoleelever de siste årene til museet på Kalvskinnet og museets virksomhet for øvrig, og som på denne måten blir tatt med til en spennende forskningsfront, er økende.

Campus Kalvskinnet som forsknings- og formidlingsarena
NTNU Vitenskapsmuseet mister ikke det overordnede målet av syne; å drive høykvalitet forskningsbasert formidling mot allmennheten der NTNU sin virksomhet er sentral. En formidling som er et viktig ledd i samfunnsutviklingen gjennom å stimulere fantasien og mane til ettertanke, påvirke holdninger, og rekruttere til de fagområdene som belyses.

Museet leter i denne sammenheng hele tiden etter løsninger som kan øke den overordnede, samfunnsmessige måloppnåelsen. Resultatene kan eksempelvis bli enda sterkere om sentrale forsknings- og formidlingsinstitusjoner i Trondheimsområdet konsoliderer seg på en slik måte at skoler og øvrig publikum har lett og effektiv tilgang til flere forsknings-, forvaltnings-, og formidlingsmiljø innenfor et begrenset område.

I denne sammenheng har museet i sine visjoner derfor tatt til orde for å påbegynne et langsiktig arbeid for sterkere samlokalisering av museet, Artsdatabanken, Norsk Institutt for Naturforskning, Vitensenteret, og Faros på Kalvskinnet. Dette vil bidra til å videreutvikle Kalvskinnet til en ekstraordinær slagkraftig arena for forskning og formidling, og representere en organisasjonsmodell som neppe har sitt sidestykke i Norden.

Perspektivene på hvilke resultater en kan oppnå er formidable! Samarbeid og samlokalisering er derfor stikkord i framtidstenking rundt dette.

En tiger er en meget god innfallsport til teknologiens verden!
For ordens skyld; tigeren på museet er ikke nedstøvet. Den er godt ivaretatt og er et prakteksemplar av underarten Panthera tigris altaica, en underart med bare noen hundre individer igjen i vill tilstand, fremst innenfor de avsidesliggende Sikohte-Alinfjellene i Øst-Russland.

Med sin framskutte plassering i lokalene fanger den øyeblikkelig interesse, fasinerer, og nesten trollbinder besøkende med sin karisma, størrelse, vakre pels, og klare indikasjoner på fart og styrke!

Og tigerens historie som art er ikke mindre dramatisk: mye tyder på at ved inngangen til det 20. århundre – altså for vel hundre år siden – fantes det rundt 100.000 tigere i verden. Den fantes fra Tyrkia i vest til øyene utenfor Øst-Asia i øst. I dag er tallet nede i ca 7.000 – spredt rundt på flere lokaliteter i Russland, Kina, Indokina, Malaysia, Sumatra og Bengal. Arten regnes som sårbar eller direkte truet, og en av trusselfaktorene er at leveområder blir såpass påvirket gjennom bl. a. menneskelig aktivitet at tigerens fortrenges. Og det er her teknologi kommer inn.

For å kunne bevare arten er det gjennomført forskningsprosjekter der moderne telemetrimetodikk er benyttet. Dette innebærer at individer merkes med ulike typer radiosendere som bl. a. gir data om dyrets posisjoner og etter hvert gjenspeiler krav til leveområder. Dette er viktig informasjon i arbeidet med å ta vare på arten.

Teknologien som benyttes, og videre behandling av data og hvordan disse data benyttes, er i rivende utvikling og representerer et stort fagfelt – et fagfelt en også finner ved NTNU. Hvordan teknologien på denne måten gjør sky og ”usynlige dyr synlige” er et av flere populære formidlingstilbud til publikum og skoleelever ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Møter forskerne
En original side av bruksområdet til denne typen teknologi kommer veldig klart fram, og ved NTNU Vitenskapsmuseet får publikum også direkte i tale forskere som til daglig arbeider med disse fagområdene.

I tillegg til telemetri benyttes hos tigeren – og andre arter - også genetiske metoder i arbeidet med bl. a. å skille underarter fra hverandre – og som gir en anledning til også å berøre det fagfeltet. De samme problemstillinger gjelder også for mange nordiske og norske dyr, og norske forskere – bl. a. ved NTNU – er kommet langt på dette feltet.

Tigeren er slik sett både gjennom sin egen historie, og som symbol, en flott døråpner inn til en forskningsformidling langs de tverrfaglige linjene biologi og teknologi.

NTNU Vitenskapsmuseet går bredt inn i dette arbeidet både gjennom sine egne utstillinger og gjennom bruk av øvrige kompetansemiljøer, og kobler på denne måten kunnskap fra forskjellige disipliner. Akkurat slik det er nedfelt som mål i NTNU sitt strategidokument kreativ, konstruktiv, kritisk fra 1998, med tillegg fra 2001.

Kristian Overskaug, fung. seksjonssjef,
NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for formidling