Femti yrkesaktive år på Gløshaugen (11.9.06, 07:59)

Første september hadde Arnolf Bjølstad vært ansatt i femti år på NTH/NTNU. Han begynte som 17-åring ved instrumentverkstedet på fysikk, der han i dag er leder.

GRATISARBEID: - Jeg har ofret meg for jobben, sier Arnolf Bjølstad. – Jeg har gjort mye gratisarbeid hjemme – planlegging og spekulering. Som ung innflytter til Trondheim deltok Arnolf i Trollheimslaget, en forening for folk fra bygdene rundt Trollheimen. Det var her han traff kona si.

I politikken er sykelønnsordning og tidlig pensjonering et hett tema for tiden. Arnolf Inge Bjølstad må i denne sammenheng være den ideelle arbeidstager. Han passerte 67 år for flere måneder siden, og kunne sluttet når som helst.

Han trives i jobben, men vurderer likevel å slutte nå. Men det er ikke gyngestolen som lokker. Han har hus og hytte og liker friluftsliv og jakt.

- Om sommeren har jeg mer enn nok å holde på med – jeg er mer skeptisk på vinterhalvåret, sier han, men legger til at han er en ivrig skigåer og tror nok det skal gå bra.

Utdanning: yrkesskole
Første september 1956 begynte han som læregutt ved instrumentmakerverkstedet på Institutt for fysikk, 17 år gammel. Han kom fra Innset på Kvikne, og hadde et år på Trondhjems yrkesskole bak seg da han slo rot på Gløshaugen.

NUMMER FIRE: Arnolf Bjølstad er den fjerde i rekken av verksmestre ved instrumentverkstedet på fysikk siden starten på NTH i 1910. I dag er tittelen avdelingsingeniør, og verkstedet er lagt til NT-fakultetet.

Bortsett fra 16 måneders militærtjeneste og et år på instrumentmakerskole i Leiden, Nederland, har han hatt sin daglige dont på Gløshaugen siden denne høstdagen for femti år siden.

- Jeg har ikke vært syk mange dagene – takk og pris, sier den spreke 67-åringen.

- Du har opplevd den del professorer gjennom tidene – hvem husker du best?

- Det må bli Sverre Westin. Han la sin hånd om verkstedet – var en viktig støtte. Han kjente jeg godt.

- Hva har vært dine viktigste arbeidsoppgaver?

- Det har vært å bygge utstyr til forskning og undervisning. Vakuumutstyr, røntgenutstyr og optiske instrumenter for å nevne noe.

RUSTFRITT: Eksempler på verkstedets produksjon er utstilt på lunsjrommet.

Pionér på rustfritt
- Noen spesielle oppdrag du kan nevne?

- Da jeg kom tilbake fra Nederland i 1968 og overtok som verksmester, begynte vi å bygge utstyr i rustfritt stål. Tidligere hadde vi bygd i messing, men overgangen til rustfritt var en milepel. Vi bygde bl.a. en partikkelaksellerator – en større oppgave som gikk over flere år. Jeg er stolt av hva vi fikk til på dette området, verkstedet ble virkelig satt på prøve.

- Ellers har vi bygget bølgerenner for utforskning av bølgekraft. I stor grad har vi vært med å bygge opp instrumentparken ved Institutt for biofysikk. Vi har også mye med studenter å gjøre - bistå og lage utstyr for deres arbeid med hovedoppgaven.

- Noen av disse du husker spesielt?

- Nei, ingen spesielt. Men jeg husker en gang jeg sto på en butikk og en mann kom bort til meg: - Det er deg jeg kan takke for at jeg klarte diplomen, sa han.

BOKHYLLA: Arv etter forgjengerne: Haandbok i Maskinlære, Lommebog for Mekanikere, Finmekanik.

Ingen markering
- Var det noen markering på ”femtiårsdagen”?

- Nei, ingen ting. Jeg tror neppe arbeidsgiveren var klar over at jeg hadde et lite personlig jubileum.

Litt trist det der. Men Bjølstad er fortsatt på plass i underetasje tre i Realfagbygget. Det er ikke for sent for personalavdeling eller fakultet å vise en trofast medarbeider litt oppmerksomhet.

Tekst og foto Arne Asphjell