En gullgruve i bioteknologi? (13.9.06, 13:32)

- Få tak i de beste, hent dem hit og gi dem masse penger så de blir her. Det er oppskriften på å skape verdier og arbeidsplasser med utgangspunkt i bioteknologi.

Vi bør kanskje lytte, for det er en representant for suksess på området som snakker. Og det er ikke fotballspillere det er snakk om, men forskere.

- I løpet av 20 år er Irland blitt et klondyke for bioteknologi, mener Paul Roben.

Irland har lyktes
Paul Roben er direktør for Enterprise Ireland, og leder gruppen som jobber med å kommersialisere bioteknologi. Han forteller hvordan de har brukt nesten 20 år på å gjøre Irland til et klondyke for bioteknologer og farmasøytisk industri.

Våre naboland gjør det Norge ikke makter - å skape arbeidsplasser med basis i bioteknologi. Under en fagkonferanse om industriell utnyttelse av forskning i Trondheim i går tirsdag, ble det lagt frem tall som viser at Norge ligger langt bak land som Danmark, Sverige og Irland når det kommer til skaping av arbeidsplasser ut av bioteknologisk forskning.

Tusen årsverk
Det satses tungt på forskning på bioteknologi i Norge, mer enn tusen forskerårsverk. Likevel ligger Norge 20 år etter i utviklingen av bedrifter på området, og det bekymrer innovasjonsforskere ved NTNU.

Lillian Waagø ved NTNU Senter for entreprenørskap har sett på unge bedrifter i fire forskjellige regioner. De norske bedriftene kommer dårlig ut. Veksten er lavere, og de norske hadde bare en sjettedel av den kapitalen de amerikanske bedriftene kunne rutte med. I Norge er det startet 30 bedrifter med totalt rundt 300 ansatte.

Kapitalmangel
- Vi har evnet å skape en del bedrifter, men problemet er veksten. Det er klart at med mer kapital kan de utenlandske bedriftene vokse fortere, og dermed hevde seg bedre i konkurransen, sier Waagø.

Målet for konferansen er å utvikle en nasjonal strategi for en bedre politikk for næringsmessig utnyttelse av forskning.

Bioteknologi regnes som en av de virkelig store vekstnæringene i årene fremover. I løpet av de neste 10 til 20 årene vil bioteknologien bli stadig viktigere innenfor matproduksjon, sykdomsbekjemping og industriproduksjon. Verden over jobber man beinhardt for å reise en infrastruktur som kan bringe frem en bærekraftig bioteknologibransje.

Norge satser 800 millioner på bioteknologi i år, opplyser Mette Wikborg.

Er bioteknologi prioritert?
I stortingsmeldingen ”Vilje til forskning” er det tre teknologiområder som holdes frem som viktig: IKT, nanoteknologi og bioteknologi.

I Soria Moria-erklæringen vil regjeringen øke offentlige bevilgninger til såkornkapital, og ha en bredere fokus enn selve produktutviklingen.

Mette Wikborg fra Nærings- og handelsdepartementet sier at de ikke sitter på svarene for hva som er fremtiden, men at bioteknologi er identifisert som et område som vil ha stor innflytelse.

– Myndighetene bygger ikke industrier lenger. Det er ikke gitt at Norge skal ha en sterk bioteknologisk industri hvis alle andre land er flinkere enn oss på området. Vi må fokusere på de områdene der vi har naturlige fortrinn.

-Vi bruker 800 millioner på bioteknologi i år, selv om området ikke er løftet frem som prioritert i Soria Moria erklæringen. Vi observerer på avstand og lytter med interesse, avslutter Wikborg

- Norge mangler plan og strategi for hvordan en skal bygge opp en infrastruktur for vekstorienterte teknologibedrifter, mener Lillian Waagø.

Norge er en sinke
Norge har etter hvert bygget opp en betydelig forsknings- og undervisningskapasitet innenfor bioteknologi. Men sammenlignet med andre land, synes dette ikke å ha ført til tilsvarende omfang av næringsvirksomhet.

I sin studie har Lillian Waagø sett på hvordan det offentlige i en rekke land har bidratt til å bygge opp en infrastruktur som skaper vilkår for å utvikle industri av den bioteknologiske grunnforskningen.

Hovedmønsteret er at mange land har en svært målrettet og langsiktig satsing på bioteknologi. Det offentlige tar ansvar for å bygge infrastruktur som sikrer gode utviklingskår for denne industrien i hele verdikjeden fra forskning til bedrift. Staten går inn og hjelper teknologibedrifter og tar dessuten en aktiv rolle for å flagge inn kapital og ressurser fra utlandet. I Norge er staten mer passiv.

Mangler verktøy for kommersialisering
- Norge mangler både en plan og strategi for hvordan en skal bygge opp en infrastruktur som gir et godt miljø for vekstorienterte teknologibedrifter. Om det er bioteknologi, eller noe helt annet, så er det behov for et slikt apparat. Det har alle de landene som har hatt suksess med kommersialisering av teknologi. Sammenlignet med Irland henger vi 20 år etter, sier Waagø.

Waagø tror årsaken til at Norge havner i bakleksa er at det skorter på politisk vilje til satsing på kunnskapsindustri.

- I Norge setter vi inn store ressurser på forskning og undervisning, men nå må vi nå få det offentlige til å satse på å utvikle en infrastruktur slik at den gode forskningen kommer til syne i bedrifter som er konkurransedyktig internasjonalt. Vi går glipp av en gullgruve, sier Waagø.

Hun stiller spørsmålet om næringspolitikken bør justeres.

Næringsnøytralitet er veien utfor stupet
- I Norge har man lenge hatt stor tro på at næringsnøytrale virkemidler er den riktige veien å gå - men er vi fornøyde med utviklingen? Vi bør vurdere å se på hvorfor land som Sverige, Danmark, Irland, Israel, New Zealand alle har næringsspesifikke tiltak og prioriteringer hvor det satses spesielt på bioteknologi. De siste ti år har våre naboland virkelig satt dette på agendaen. I Norge er interessen for å bygge opp ny industri liten. Hos oss er oljen blitt en sovepute, sier Waagø.

Av Hege Tunstad
Foto Gorm Kallestad