UNIVERSITETSRANKINGER:
G-faktoren klikker NTNUs vei (18.9.06, 07:36)

Når andre rangeringer ”klikker”, gir Google-faktoren NTNU et dytt oppover rankinglistene.

Den såkalte G-factor International University Ranking måler universitetenes betydning som en funksjon av antall linker til deres websider fra andre ledende internasjonale universiteter.

Følgende hovedpremiss ligger til grunn for G-faktoren: "If it's not on Google is doesn't exist!"

GOOGLE-FAKTOREN forteller hvor mye et universitet er linket opp fra andre universiteters nettsider. MIT har topplassering på denne lista.

NTNU synlige på nettet
Ved å benytte Googles søkemotor til å telle antall ganger f.eks. NTNUs nettsider er linket opp på Harvard sitt nettsted, og Stanford, Oxford, Cambridge og de øvrige 495 universitetene på Shanghai-rankinglisten sine respektive nettsteder (unntatt NTNUs eget), så vil man til slutt få et tall. Som altså er G-faktoren.

På en måte er dette en universitetenes peer review - eller snarere en slags universitetenes Highly Cited-liste - på nettet.

Øverst finner vi kjente navn som MIT, Harvard og Berkeley, mens NTNU googler seg inn som nummer 116, eller nummer 26 i Europa.

Et velrenommert universitet som Carnegie Mellon kommer med blant de ti øverste på denne lista, mens det på Shanghai-lista figurerer på 54. plass.

Universitetsrankinger kritiseres
Mens G-faktoren er et mål på synlighet, er rankinger som har som uttalt mål å måle universitetenes kvalitet stadig i vinden.

De største universitetsrankingene fra Shanghai og Times Higher Education Supplement gås nå nærmere etter i sømmene av statistikere verden over.

I en slovensk reevaluering av Shanghai-rankingen havner eksempelvis eliteuniversitetet Harvard helt nede på en 87. plass. Ny verdensener er, kanskje noe overraskende, Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm.

Denne nye evalueringen har sett helt bort fra Shanghai-indikatorene som går på tidligere og nåværende nobelprisvinnere tilknyttet institusjonen, og legger kun vekt på vitenskapelig publisering sett i forhold til antall vitenskapelig ansatte.

For NTNUs del er ikke denne rankingen god lesning, da den plasserer trøndernes intellektuelle høyborg helt nede på en 388. plass. Nå skal det nevnes at etterretteligheten ved denne rankingen også vil bli omdiskutert, da den ved en rask nettsjekk inneholder mange feil.

Blant annet er listetopp KTH oppført med 516 ansatte (mot NTNUs 4152), mens de i virkeligheten har seks ganger så mange på lønningslisten.

Akademiske øvelser
Her ligger det altså til rette for kritikk av kritikerne. Rankingene er da også i ferd med å bli både en akademisk øvelse og prøvelse for statistikere og forskningsforskere verden over.

Om det bringer forskningsfronten fremover skal være usagt. Sikkert er det i hvert fall at rankingene og alle redaksjonelle og akademiske spin-off-produkter av dem følges med argusøyne av mang en universitetsleder med ambisjoner på sin institusjons vegne – hva enten det gjelder å måles på synlighet eller på kvalitet.

Av Kenneth Stoltz