LESERBREV

Atle Hannisdal: Forlenger ferskfiskens diskliv (26.9.06, 13:48)

Vireo vil gjøre penger på å kommersialisere sphagnan. Men før tilsetningsstoffer kan godkjennes, må de gjennom omfattende undersøkelser, påpeker innsenderen.

Viser til artikkel i Universitetsavisa datert 22.9.06, med overnevnte tittel. Artikkelen beskriver hvordan det nystartede gründerforetaket Vireo vil gjøre penger på å kommersialisere produktet sphagnan, et stoff som er under patentering.

Skal dette stoffet benyttes til næringsmidler vil det bli klassifisert som et tilsetningsstoff, nærmere bestemt et konserveringsmiddel. I artikkelen står der at dette stoffet har et enormt marked, blant annet innen konservering av fersk fisk. Dette kan ikke være tilfelle så lenge det ikke er tillatt å benytte konserveringsmidler til fersk fisk verken i Norge eller i EU.

Bruk av konserveringsmidler og andre tilsetningsstoffer er regulert gjennom forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler av 21. des. 1993. nr 1378. Alle tilsetningsstoffer som brukes i mat skal være godkjent av nasjonale myndigheter, og det er satt grenser for hvor store mengder av et tilsetningsstoff det er tillatt å bruke i et gitt produkt. Et konserveringsmiddel er definert i forskriften som: Stoffer som forlenger næringsmidlers holdbarhet ved å beskytte dem mot forringelse forårsaket av mikroorganismer.

Før en kan søke om å få godkjent et tilsetningsstoff, må dette stoffet gjennom omfattende toksikologiske studier. Undersøkelsene omfatter mange typer helseskader som skader på arveanlegg, forstyrrelser i forplantningsevne, fosterskader og kreft. Hvordan stoffene blir tatt opp i, omdannet og skilt ut av kroppen blir også undersøkt. Undersøkelsene omfatter både forsøk på dyr og laboratorieanalyser. Resultatene av forsøkene vurderes av nasjonale eksperter og av eksperter i EU og Verdens helseorganisasjon.

Å komme inn på markedet for å selge konserveringsmidler blir vanskelig sett med mine øyne. Dette fordi det finnes flere andre godkjente konserveringsmidler som er innarbeidet i markedet. Dette gjelder for eksempel stoffene sorbinsyre og benzosyre. Benzosyre finner en blant annet naturlig i solbær og tyttebær.

Atle Hannisdal
Høgskolelektor
HiST, Matteknologisk utdanning