RESEARCHERS’ NIGHT:
Knall! (25.9.06, 13:49)

Det var mye å spisse ørene for når lekne forskere satte inn sjarmoffensiven under helgens forskernatt.

FAKTA

Researchers’ Night in Europe (RIE): RIE er et EU-prosjekt som fokuserer på europeisk forskning. Prosjektet skal være et bidrag til rekruttering og til at unge forskere ser på Europa som en spennende arbeidsplass. Det skal også bidra til økt forståelse av forskningens betydning for samfunnet. Fredag var andre gang Researchers’ Night ble arrangert i Norge. På samme tid gikk liknende arrangementer av stabelen i museer, laboratorier og ved forskningsinstitusjoner over hele Europa.

Nærmere 900 elever og lærere fra de videregående skolene i Nord- og Sør-Trøndelag lot gullrekka på NRK seile sin egen sjø på fredagskvelden, i bytte med en eksperimentell og eksplosiv forskernatt på Gløshaugen.

Et minne for livet
Hvordan virker laserbehandling? Kan tatoveringer fjernes? Det var tema for dr.ing. Lise L. Randebergs foredrag.

Tatovering er å male med nål nede i huden. Fargekornene blir tatt opp av cellene i huden, og blir liggende der. Inntil for få år siden var kirurgisk fjerning, sliping eller frysebehandling de eneste behandlingsalternativene man kunne tilby de som angret på kroppskunsten.

Regelen er at dess mer pigment og dypere i huden tatoveringen er lokalisert, jo vanskeligere er det å fjerne den. Imidlertid dannes ofte arr eller pigmentforandringer i huden som kan være like skjemmende som tatoveringen man ønsket å ta bort.

Som ”flue på labben” fikk vi rede på at det er lettere å fjerne en kjip tatovering du har fått i fylla i Syden, enn en høykvalitetstatovering utført av en profesjonell, seriøs tatovør.

BRENNBART EMNE: Professor Trygve Foosnæs fra Institutt for materialteknologi doserte med fare for egen helse om eksplosive møter mellom gasser, væsker og metaller. Foto: NTNU Info/ Mentz Indergaard

Randeberg foruroliget etter beste evne ungdommene i auditoriet med det statistiske faktum at omtrent halvparten av de som skaffer seg en tatovering, angrer seg senere.

- Med motiver som dette er det kanskje ikke så rart, sa laserforsker Randeberg, og viste fram noen tatoveringer som vi er litt for fintfølende til å gjengi her.

Forebygde tatoveringsanger
Laserteknologi har gjort det mulig å fjerne ulike former for tatoveringer på en mye bedre måte enn tidligere. Det monokromatiske laserlyset som Randeberg er ekspert på inneholder veldig mye energi per areal, og kan knuse fargekornene i bitte små fragmenter, som immunsystemet frakter ut.

Ulempen er at det er dyrt, smertefullt og tidkrevende å fjerne en tatovering. I praksis må man regne med 8-10 behandlinger, og mellom hver behandling bør det gå noen uker. En annen ulempe er at fargen som frigis kan utløse allergiske reaksjoner. Forskeren lot det skinne gjennom at man kanskje bør tenke over dette før man spontant kaster seg på en motedille og lar seg tatovere.

Laser er også meget effektivt mot fødselsmerker, vorter og lignende. Men lukten når overflaten av huden svis vekk er ikke behagelig. Det lukter svidd bacon, rett og slett.

- Du får ikke akkurat lyst til å steike koteletter når du kommer hjem etter å ha kjent den lukta, fastslo Lise L. Randeberg med et lurt smil.

MORGENDAGENS FORSKERREKRUTTER? Researchers' Night ble en fredagskveld utenom det vanlige for Mari Olsen Onsøien (f.v.), Anne Jori S. Løhre, Mari Myren Skårvold og Elisabet Midtli fra Gauldal videregående skole. Foto: NTNU Info/ Kenneth Stoltz

Neste generasjon forskere?
Utenfor slår vi av en liten prat med fire jenter som går førsteåret ved Gauldal videregående skole.

Firkløveret fra Lundamo og Støren har laget elektroniske navneskilt, tatt prøver av eget DNA, og fulgt forelesninger med kreative pedagogiske virkemidler som sprengstoff og karameller.

Vi lurte på hva ungdommene syntes om å tilbringe fredagskvelden på universitetet.

- Jeg skal aldri ha tatovering, det fant jeg i hvert fall ut, insisterte Mari Onsøien. Jeg må innrømme at jeg tenkte litt på det før, men det var skremmende å se hvordan man kan risikere at arrene blir hvis man angrer seg, og vil fjerne tatoveringen, grøsset hun. Venninnene var helt enige.

- Det har vært knallbra og kjempeinteressant. De som begynner her får nok et lekent yrke, mener Anne Jori, som mener hun selv har anlegg i mer merkantil retning, noe med økonomi, kanskje?

- Jeg kan tenke meg å drive med forskning av noe slag, men jeg tror nok det stilles ganske høye krav for å komme inn her, sier Mari, akkurat idet et kjempefyrverkeri bryter løs, og markerer slutten på en festaften for ni hundre potensielle forskerspirer - i lekens og kreativitetens tegn.

Av Kenneth Stoltz