DEN EUROPEISKE SPRÅKDAGEN:
Om litjkaren kunne snakke (27.9.06, 06:45)

Snakkende kjønnsorganer, språkimperialisme og åpning av ny forskningslab var blant ingrediensene da Dragvoll feiret Den europeiske språkdagen tirsdag.

I forlengelsen av det europeiske språkåret i 2001, bestemte EUs ministerråd at det skal trommes sammen til en årviss og bred mønstring viet språket den 26. september.

- Når det finnes en fårikålens dag, bør det ikke forundre noen at det også finnes en språkdag. Velkomsthilsenen fra Arne Halvorsen, som styrer Institutt for moderne fremmedspråk, slo an tonen for NTNUs markering av dagen.

SPRÅKLIG MANGFOLD: I Wien ble Den europeiske språkdagen markert med presentasjonen av en ny ungarsk-tysk/tysk-ungarsk militær ordbok. På Dragvoll innviet HF-dekanus Kathrine Skretting (bak pleksiglasset) et avansert laboratorium for banebrytende, tverrfaglig språkforskning.

EU-foni
Når det nettopp er blitt klart at EU utvides med to land fra nyttår, Bulgaria og Romania, får samtidig tre nye språk innpass, i og med at også irsk heretter skal supplere de 20 offisielle språkene unionen holder seg med.

Det er ikke bare kulturelle grunner som ligger bak når EU setter språket på dagsorden.

Lisboa-prosessen, som ble sjøsatt i 2000, har som mål å gjøre Europa til regionen i verden med mest konkurransekraft og innovasjon. Ett av de viktigste virkemidlene for å nå frem: å beherske morsmålet pluss to fremmedspråk.

- Hovedmålet med Den europeiske språkdagen er å stimulere til økt fremmedspråkslæring, fortalte førsteamanuensis Annjo Greenall.

- I tillegg skal dagen øke folks bevissthet omkring språklig mangfold i Europa, og språkets betydning for sivilisasjon og kultur. EU ønsker å skape oppmerksomhet rundt fordelene med å kunne snakke flere språk, og oppmuntre til flerspråklighet i en EU-befolkning der hele 47 prosent snakker kun sitt eget språk, sa hun.

Norske språksinker
Greenall fortsatte med en noe bedrøvelig situasjonsbeskrivelse av norske realiteter versus EUs språkvisjoner.

Hun viser til da Aftenposten slapp krigstypene løs på førstesiden 18. mai: Nordmenn er for svake i språk. Turist-engelsk holder ikke ute i den store verden.

Sviktende språkkunnskaper gjør at norske bedrifter går glipp av kontrakter utenlands. Også i faglig sammenheng har nordmenn språklige problemer, slo hovedstadsavisen fast.

For språkfolkene på NTNU må det være en spennende utfordring å ta tak i. Men noen advarer også mot en utvikling som fremelsker bruken av fremmedspråk, særlig engelsk, på politikkens, vitenskapens og forretningsverdenens domener.

TINA-doktrinen
- There Is No Alternative, hamret nyliberalismens dronning, Maggie Thatcher, inn i sitt folk på 80-tallet. Dette ble raskt kjent som TINA-doktrinen.

Professor Brit Mæhlum ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap argumenterte for at det finnes et alternativ til fremmedspråkene, nemlig norsk.

- Det er ikke noe skjebnebestemt i at man skal gå over til engelsk på stadig flere områder. Globaliseringen fører med seg en språklig imperialisme, som er en innbakt dimensjon i andre typer imperialisme, hevdet hun.

Globalisering er i seg selv det mest åpenbare eksempel på imperialisme i både økonomisk og sosiokulturell forstand, fordi én part er dominant, mens den annen part blir dominert, fremholdt Mæhlum.

Budskapet var ikke til å misforstå: trenden med å omfavne engelsk som ”vitenskapelig stammespråk” må snus, og nordiskprofessoren krevde at bruk av norsk språk ikke oppfattes som bakstreversk.

ANTROPOMORF: Forskningsprosjektet til Trude Kolderup tar for seg hvordan (vanligvis) umælende objekter gis stemme i litteraturen.

Under opplysningsparasollen
Etter Mæhlums tirade mot språklig enfold, ble språkdagens mangfold demonstrert av en frankofil Dragvoll-kollega.

"Fra skyggen kan vi se det som hører lyset til", sa den romerske filosofen Lukrets et par mannsaldre før vår kristne tidsregning.

Sitatet tjener som et slags motto for 1700-tallsprosjektet ”I skyggen av Opplysningen”, som tidligere i år ble tildelt ni millioner kroner fra Forskningsrådet.

En forskergruppe på sju skal blant mye annet undersøke hva som er overlevert oss fra fransk opplysningstid som ikke er så kjent, men som ikke desto mindre har hatt innvirkning på vitenskapsutvikling og dagens vitenspraksiser.

- Skillet mellom vitenskap og det vi i dag kaller pseudovitenskap var ikke tydelig på 1700-tallet. For eksempel var Newton svært opptatt av alkymi, andre eksempler er mesmerisme og hypnose. Fantasien var også en viktig del av vitenskapen, forklarte post.doc. Trude Kolderup fra Institutt for moderne fremmedspråk.

Selv skal hun forske på antropomorfismer, eller menneskeliggjøring av ikke-menneskelige ting, i det franske 1700-tallets libertinske romaner.

Ett av verkene Kolderup tar for seg, er encyklopediforfatteren og vitenskapsmannen Denis Diderots bok De indiskrete smykkene. Den handler, kuriøst nok, om kvinnelige kjønnsorganer som får liv. Og som beretter om litt av hvert.

FAKTA

Språk i Europa 20 offisielle EU-språk (snart 23). Antall språk innenfor EUs grenser: ca 80. Antall språk i Europa: ca 200. Da er minoritetsspråk fra andre verdensdeler ikke regnet med. Originaltekster i EU-systemet: fransk 33 prosent, engelsk 55 prosent. Oversatte tekster i EU-systemet: fransk 13 prosent, engelsk 11 prosent, tysk 13 prosent. 26 prosent av EU-innbyggerne snakker minst to fremmedspråk i tillegg til sitt morsmål.

Språktilegnelsesmysteriet
En helt annen tilnærming til språket sto professor i engelsk Mila Vulchanova for. Hun fortalte hvordan språktilegnelse på mange måter er et fascinerende mysterium:

Før et barn er tre år gammelt, kan det ofte flere tusen ord, behersker språkets oppbygging og kan sette sammen kompliserte setninger – alt før de kan knytte skolissene sine.

- Barn tilegner seg språk langt raskere enn mange svært intelligente voksne personer. Mange av de setningene barn lager er helt ”nye”, dvs de har aldri hørt dem før. Det er lite som tyder på at språktilegnelse innebærer læring, sa Vulchanova.

Nyere forskning viser at barn i toårsalderen er mest opptatt av å imitere de voksnes språk. De vil sjelden improvisere, og er ganske konservative med mange faste uttrykk i språkbruken i den alderen.

Dette leder mange forskere til å betrakte språket som et ”fysisk organ”. Nøyaktig hva som skjer på prosesseringsplanet, håper man å bli i stand til å få vite mye mer om når man tar i bruk en ny forskningslab som ble innviet på Dragvoll tirsdag.

Språkforskning med reklamens metoder
Eye-tracking er mye brukt i reklamebransjen. Metoden anvendes til å studere oppmerksomhet, fokus, hva folk forstår eller har vanskelig med å forstå, ved hjelp av sensitive kameraer som følger blikket.

Med det nye, svært avanserte utstyret – som i bunn og grunn ser ut som en helt ordinær PC, bortsett fra at prislappen er en halv million NFR-kroner – vil Mila Vulchanovas lille team utvikle og bruke analyseverktøy som kan få betydning for psykologi, pedagogikk, kognitiv vitenskap og språkvitenskap.

Om laben kommer helt til bunns i språktilegnelsesmysteriet, blir kanskje de 23 EU-språkene lett match for neste generasjon NTNU-studenter?

Tekst og foto: Kenneth Stoltz