Gigantløft for norsk utdanningsforskning (28.9.06, 08:11)

Den kjenner best hvor skoen trykker, den som har den på. Nettopp derfor skal forskere samarbeide tett med lærerutdanning, lærere, administratorer og skoleeiere i tidenes største program for utdanningsforskning.

Forskningsprogrammet Praksisrettet FoU i grunnskoleopplæring og etterutdanning pågår til 2009, og har en samlet bevilgning på 150 millioner kroner.

LEDER: Programstyret ledes av professor Svein Lorenzen ved PLU, veteran innen utdanningsforskning som har vært med på å evaluere Reform 94 og -97 samt en rekke FoU-satsinger. Arkvifoto NTNU Info.

Brukermedvirkning
– Dette er den største satsingen på utdanningsforskning overhode her til lands, jubler Svein Lorentzen, professor ved Program for lærerutdanning (PLU) og leder for programstyret.

Han opplyser at programmet dekker hele spekteret fra barnehage til grunnskole og videregående skole. Målet er å styrke kvaliteten i grunnopplæring og lærerutdanning, fremme forsknings- og utviklingsarbeidet i lærerutdanningene og bedre sammenhengen mellom yrkesutdanning og yrkesutøving.

Hovedpremisset er at forskningen skal være forankret i praksis og utføres i nært samarbeid med lærere, administratorer og skolens eiere.

Ladeprosjektet
Foreløpig er ti prosjekter igangsatt. Ett av dem har utgangspunkt i Lade skole i Trondheim og ledes av førsteamanuensis May Britt Postholm ved PLU. Ambisjonen er å utvikle kunnskap om hvordan skolen kan utvikles som en lærende organisasjon for å ivareta elevenes læring.

- Vi arbeider på fire hovedområder. En gruppe ser på hvordan lærere følger opp, vurderer og gir tilbakemeldinger, med hensyn på å fremme utvikling hos den enkelte elev. Dette delprosjektet er rettet mot 1. til 4. klasse.

- En annen gruppe arbeider med 5. til 7. klasse og ser på elevenes læringsmiljø for å fremme tilpasset opplæring. Læringsstrategier, læringsstiler og varierte arbeidmåter er et tredje hovedområde. Dette jobbes med fra åttende til tiende trinn.

BRUKERMEDVIRKNING: Forskningsprosjektene skal være forankret i praksis. I Ladeprosjektet samarbeider May Britt Postholm (i midten) med lærere ved Lade skole, her representert ved Lill Jacobsen (t.v) og Linn Maria Magerøy.

Rom for refleksjoner
Den siste gruppen ser på hvordan skolen kan utvikle felles forståelse og felles læringskultur. Temaene er valgt ut i samarbeid med Lade og følges opp av lærere fra de ulike klassetrinnene. Forskerne i prosjektet kommer fra NTNU og HiST, forklarer Postholm. Hun forteller at ett av målene er å hjelpe lærerne til å bli mer systematiske. – Vi ønsker å utvikle strategier for å dele kunnskap og erfaringer, som kan gi rom for refleksjon og styrke den daglige virksomheten, utdyper førsteamanuensen.

Teori og praksis
Som programstyreleder og veteran innen utdanningsforskning er Svein Lorenzen spesielt fornøyd med at programmet er rettet inn på anvendt forskning.

– Som forskere har vi mye kunnskap allerede om hva som fungerer og ikke fungerer i norsk skole. Utfordringen er å omsette teorien i praksis. Vi ønsker at resultatene skal komme fram til brukerne og ikke begrenses til publiseringer for våre egne, understreker han.

Tre hovedområder
Programmet har tre prioriterte forskningsområder under overbygningen læring og lærende organisasjoner: