Vil lovfeste akademisk frihet (2.10.06, 11:33)

Den akademiske friheten for forskere og lærere ved universiteter og høyskoler bør lovfestes. Det mener et utvalg som har utredet forholdet mellom ansattes rettigheter og institusjonenes styringsbehov.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal mottok i dag utredningen fra utvalget. Han vil nå sende utredningen på høring og ser fram til å studere hva universiteter, høyskoler og andre instanser vil mene om forslagene.

- Jeg støtter hovedlinjene som legges frem. Faglig frihet for den enkelte forsker er et grunnleggende premiss for forskningens uavhengighet og legitimitet, sier Djupedal i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Utvalget har vært ledet av professor Arild Underdal ved Universitetet i Oslo og ble opprettet av det daværende Utdannings- og forskningsdepartementet den 14. oktober 2005. En hovedoppgave har vært å vurdere om akademisk frihet for den enkelte forsker og lærer bør vernes i loven.

Endringer i rammebetingelser
Utvalget begrunner behovet for lovfesting med en analyse av endringer i rammebetingelsene for høyere utdanning og forskning. Det fremholdes for eksempel at forholdet mellom den enkelte forsker og institusjonens styringsbehov påvirkes av utviklingstrekk hvor forskningens bruksverdi tillegges stadig større vekt, av endringer i statlig styring av høyere utdanning og av den interne styring og ledelse ved institusjonene.

Utvalget fremholder at retten forskerne har til selv å stille spørsmål, bestemme framgangsmåte og offentliggjøre resultatene, er en grunnstein i virksomheten ved universiteter og høyskoler.

Begrensninger
Utvalget mener at når forskningsoppgavene fordrer koordinert samarbeid, må friheten for den enkelte forstås som frihet til å ta egne initiativ og argumentere ut fra egne faglige vurderinger. Koordinert innsats kan likevel ikke berettige krav fra institusjonen til den enkelte forsker og lærer om at vedkommende skal gå på akkord med sin faglige overbevisning.

Utvalget slår samtidig fast at den enkelte forsker eller lærers frihet ikke kan være ubegrenset. Forskeren er forpliktet av forskningens formål og anerkjente prinsipper for vitenskapelig arbeid. Det tilsier tiltak mot atferd som bryter med vitenskapens normer om åpenhet, redelighet og etisk framferd.

Utvalget mener friheten må utøves innenfor rammene for ansettelsesforholdet og særskilte avtaler mellom ansatte og institusjonen eller eksterne samarbeidspartnere.