MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Når katastrofen inntreffer (3.10.06, 06:05)

Oljeutslipp kan få fatale konsekvenser for naturen. Seks studenter fra NTNU har deltatt på et oljevernkurs og vet hva som skal gjøres dersom uhellet er ute.

PRAKTISK ARBEID: Deltakerne på kurset fikk praktisk øvelse i strandsonerensing. Det ble strødd ut bark istedenfor olje. Foto WWF.
- Det er svært viktig at vi har et oljevern ettersom vi har såpass stor oljevirksomhet, sier Karina Petersen. Hun er masterstudent på miljøtoksikologi og forurensningskjemi.

I midten av september deltok hun sammen med fem andre biologistudenter fra NTNU på et oljevernkurs som ble holdt på Aukra i Møre og Romsdal. Kurset ble holdt av WWF (World Wildlife Fund) og Nordnorsk Beredskapssenter.

Ikke risikofritt
På kurset deltok nærmere tjue mennesker fra forskjellige steder av landet. Blant annet var det deltakere fra Trondheim, Stavanger, Aukra og Ås.

- Det var veldig lett å snakke med alle de andre som var der ettersom de var engasjert i de samme tingene som oss, forteller Petersen.

STUDENT: Til daglig studerer Karina Petersen miljøtoksikologi og forurensningskjemi på Gløshaugen. Foto Knut Sørheim.
På kurset fikk deltakerne blant annet lære hvordan oljen oppfører seg og hvilke skader den fører med seg. Studentene fra NTNU fikk blant annet i oppgave å rense opp i en strandsone som befant seg i et stort kar. I denne strandsonen hadde det blitt helt ut olje.

Kan være kreftfremkallende
- Det var mye mer grisete enn jeg hadde trodd ettersom oljen festet seg over alt, sier Petersen. Under kurset gikk man også gjennom HMS – Helse, miljø og sikkerhet ved oljevernaksjoner. Deltakerne ved kurset fikk blant annet lære at man ikke bør holde på med oljerenskning i mer enn en uke i strekk.

Det finnes ofte kreftfremkallende stoffer i olje, og dessuten tørker huden ut dersom den blir eksponert for dette stoffet. På grunn av dette er det viktig å pakke seg godt inn når man arbeider med opprensking av oljesøl. Man bruker også hansker som er teipet rundt slik at det ikke er noen åpning mellom hanske og dress.

STORT KAR: Biologistudentene fikk i oppgave å rense en strandsone for olje. Fra venstre: Norun Reppe Bell, Irene Andreassen, Karina Petersen og Ida Almvik. Foto WWF.
Store skader, store tall
Sjøfuglbestanden blir hardt rammet dersom det oppstår et oljeutslipp. Korallrev er også svært utsatt dersom havstrømmer og bølger fører oljen ned til disse.

For fiskeriindustrien kan et oljeutslipp medføre store tap. Når olje brytes ned på vannflaten dannes det organiske forbindelser som er svært giftige for fiskeegg og larver. Opprydningsarbeidet etter et oljeutslipp er heller ikke billig.

- Oljesøl koster staten veldig mye penger, konstaterer Petersen.

For «Rocknesulykken» ved Bergen i 2004, kostet opprenskinsgarbeidet 134 millioner. Man regner med at om lag to til tre tusen sjøfugl gikk tapt som følge av oljeforurensningen etter forliset.

Valdez-katastrofen
Et av de verste oljeutslippene i historien skjedde i 1989 da tankskipet «Exxon Valdez» grunnstøtte ved Alaska og 37.000 tonn olje lekket ut. I denne ulykken døde et sted mellom hundre og tre hundre tusen sjøfugler og bortimot fem tusen sjøotere. Oppryddingskostnadene kom på 120 milliarder kroner.

På oljevernkurset har studentene lært om risikoen for oljesøl og hvordan det skal bekjempes. I tillegg har de lært hvordan man rydder opp etter et uhell. Det trengs mange hjelpere dersom en stor katastrofe inntreffer. Opprydningsarbeidsarbeidet etter «Exxon Valdez» involverte 14.000 mennesker, 1.300 skip og 100 fly. Likevel anslår man at kun fem til åtte prosent av oljen ble samlet opp.

VERNEUTSTYR: Ellen Lovise Bjørheim Lye viser hvor viktig det er å være godt beskyttet når man arbeider med opprensking av oljesøl. Foto WWF.
En utsatt kystlinje
Båttransporten langs norskekysten vil fortsette å øke. Dette kommer av at russerne kjører langs kystlinjen vår fra områdene i nord. Oljevirksomheten i nord vil føre til mer skipstrafikk. Den norske ojlevirksomheten fører også til et økende antall skip. Alle fraktskip med bunkersolje utgjør en stor risiko - all oljen kan renne ut i sjøen ved grunnstøting.

- Bunkersoljen, altså olje som er raffinert, er den verste oljen å bli kvitt, bekrefter Petersen. Naturen klarer selv å bryte ned noe av råoljen dersom en oljetanker skulle grunnstøte.

Alle private selskap som forurenser er ansvarlige for å ha tiltak som skal begrense og forhindre utslipp av olje. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap ( NOFO) sørger for at private bedrifter overholder myndighetenes krav til oljevernberedskap.

Karina Petersen er overbevist om at det er viktig at mange mennesker er kvalifiserte til å stille opp dersom en ulykke skulle oppstå, og oppfordrer flest mulig til å melde seg på oljevernkurs.

- Jo flere hender, jo fortere blir det borte, konkluderer hun.

Av Knut Sørheim