MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  >  Stempling: Tromsø innfører ikke
  >  Sett denne ørnen før?
  >  Fant jernalderens “missing link”
  >  130 universitetsansatte kan miste jobben
  >  Nytt forskningssenter for stamceller
  >  Skriver Svalbardbok
  >  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  >  To nye erstatningssaker
  >  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
  > 

  BILDESERIER
  >  Immatrikuleringen 2009
  >  Festmøtet 2009
  >  Kreator 09
  >  Bildesymfoni
  >  Finanskrisen i pepperdeig
  >  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  >  Badekarpadling 2008
  >  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  >  Immatrikulering 2008
  >  Shell Eco-Marathon
  >  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Fra råvare- til kompetanseleverandør (2.10.06, 12:57)

En nasjonal strategi for utnyttelse av Norges biomarine ekspertise, kan skape kompetanseindustri i milliardklassen.

Eksportverdien av den norske biomarine industrien utgjorde i fjor knapt 36 milliarder kroner. De kunnskapsintensive tjenestene og forsknings- og utdanningsinstitusjonene representerte fattige 0,3 prosent av denne omsetningen. Det vil Karl Andreas Almås gjøre noe med.

VIL BESKYTTE IPR: Patenteringslitteratur helt tilbake til 1912-1913 står i bokhylla bak Almås på Lerchendal Gård. En fremsynt satsing på marin ekspertise må sikre immaterielle rettigheter gjennom patentering, mener Sintefdirektøren.
Etterlyser nasjonal strategi
Direktøren for Sintef Fiskeri og havbruk har hatt en god uke. Tirsdag utkom en rapport som Almås sitt miljø har utarbeidet på oppdrag fra DKNVS og NTVA.

Rapporten sannsynliggjør at Norge har et eksportpotensial innenfor marin ekspertise på 25 milliarder kroner i et tyveårsperspektiv. Men det haster å få på plass en nasjonal strategi på dette området.

- En viktig del av strategiarbeidet er å få politisk aksept for at eksport av ekspertise er like viktig som eksport av fisk og fiskeprodukter, sa Almås, da han onsdag møtte en lydhør næringskomité med Lars Peder Brekk i spissen.

FN-organisasjonen FAO (Food Acriculture Organisation of the United Nations) spår en tredoblet global verdiskaping fra havet de neste tiårene.

- Storparten av denne økningen er ventet å komme fra industrielt havbruk, og det er der Norge har sin største ekspertise. Villfangst vil avta i årene som kommer, og økende etterspørsel etter sjømat må møtes gjennom økt oppdrett. Disse fremtidsperspektivene utgjør et stort markedspotensial for norsk biomarin ekspertise, forklarer Sintef-direktøren.

Hovedbudskapet til Almås er at også kompetanse – ikke bare laks, hvitfisk og båter – representerer en vare som er etterspurt i eksportmarkedet.

Globale trender
I år dras hundre millioner tonn villfisk, og 30 millioner tonn oppdrettsfisk opp av verdens hav og merder. Fiskeoppdrett er den hurtigst voksende sektoren innen matproduksjon, med en vekstrate på 8,9 prosent i året.

De globale mulighetene for norsk ekspertise, må ifølge Almås orientere seg i forhold til tunge internasjonale trender som trekker i retning av at

  • Fisk vil bli en stadig høyere verdsatt vare, og endringen fra å være en frossen vare av lav verdi til et høyverdiprodukt vil fortsette. Sør-sør-handel vil øke gjennom fremvekst av en urban middelklasse.
  • Utviklingsland, spesielt asiatiske, kommer til å dominere matfiskproduksjonen både når det gjelder fangst og oppdrett. Bestander som ikke er helt utnyttet, vil bli utsatt for større fiskepress.
  • Miljøkamper vil fortsette, bekymringer vedrørende bærekraft kommer til å øke og motivere miljøreguleringer og –institusjoner; først i I-land og deretter i U-land. Overfiske fortsetter å være en hovedbekymring, og bruk av pelagiske bestander til fiskemel og fiskeolje blir et viktig politisk tema. Sammenhengen mellom forurensing og matsikkerhet kommer til å få mer oppmerksomhet over hele verden.
  • Fiskeri- og akvakulturteknologi møter nye utfordringer både i nord og sør: Mindre tilgang på fiskemel og fiskeolje til oppdrettsnæringen, strengere miljøkrav generelt og strengere matsikkerhetsforskrifter spesielt, vil kreve både kapital, forskning, reguleringer og økt bruk av datateknologi for å styrke organiseringen av næringen.
  • Utvikling av forvaltnings- og organisasjonskompetanse vil være nødvendig for å bidra til å redusere fattigdom, forbedre næringens bærekraft, og økt mattrygghet.

    MYE RÅVARER, LITE KUNNSKAP: Litt satt på spissen, men dog: andelen av kunnskapsintensiv verdiskaping innen fiskeri og havbruk, er forsvinnende liten, med knappe 0,4 prosent av den totale eksportverdien på 36 milliarder kroner.
    Vil bli ”stuerene”
    Dersom Norge lykkes i å få på plass en gjennomtenkt nasjonal strategi, tror direktøren for Sintef Fiskeri og havbruk at landet kan få glede av å utnytte et årlig potensial på 25 milliarder kroner i året innen 2025.

    Men da må det også en holdningsendring til hos sentrale myndigheter, påpeker direktør Almås, som selv har en doktorgrad i fiskerikjemi fra 1982.

    - En plan for eksport av vår biomarine ekspertise har hittil ikke vært helt stuerent. Holdningen har vært at vi skal bevare kompetansen til innenlands bruk. Men vi ser jo at kompetanse er en vare innenfor olje, gass og elkraft, for eksempel. Innenfor disse sektorene er vi blant de ledende i verden, understreker Almås.

    - Norge står for kun 0,1 prosent av den globale kunnskapsproduksjonen. Det er på tide at vi satser strategisk på å bygge opp en kompetansebasert leverandørindustri på det biomarine området, for vi er tross alt teknologisk ledende, med en ekspertise som er interessant og etterspurt internasjonalt, avslutter Almås.

    Av Kenneth Stoltz

    Les hele rapporten her
    •