FRA HORNET PÅ VEGGEN
Einar J. Aas: Matte viktig for vellykket studium (3.10.06, 06:05)

En undersøkelse viser at de som starter siv.ing-studiet med for dårlige mattekunnskaper, har store sjanser for å mislykkes. Derfor bør kravene til kunnskaper i matematikk skjerpes, mener Aas, som er glad for at Studenttinget nå støtter skjerpede inntakskrav.

Som mange vet, kreves det såkalt generell studiekompetanse, og bestått eksamen i matematikkfaget 3MX og fysikkfaget 2FY, for å være kvalifisert til opptak ved sivilingeniørutdanningen. Men er dette kravet godt nok til at studentene virkelig blir sivilingeniører om fem år?

Her presenteres data som tydelig viser at de som kommer med svake mattekarakterer fra videregående skole, vil slite med matematikken på sivilingeniørstudiet.

Generell studiekompetanse
fra videregående skole får du når du har bestått eksamen i alle fag. Du kan ha fått karakteren 2 i alle fag, men generell studiekompetanse har du, for det har Departementet bestemt. For tiden er det åpent opptak til flere av landets ingeniørutdanninger, slik at alle søkere kommer inn. Men hvor mange vil komme ut med graden i handa?

Ved NTNU har FUS (Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen) og faglærere lenge vært bekymret for dette. Vi har observert høye strykprosenter i sentrale fag som matematikk, og mener det er en sterk korrelasjon mellom karakteren i matematikk (3MX) fra videregående skole, og studentens mulighet til å fullføre studiet.

Hittil har det vært vanskelig å sjekke dette; det krever adgang til mer data om den enkelte student enn vi har lagret. Men det skal bli lettere å følge individuell progresjon i fremtiden.

Ett spørsmål som lar seg besvare, om enn etter en viss manuell innsats, er om det finnes en korrelasjon mellom karakteren i matematikk (3MX) fra videregående skole, og studentens karakter i fagene Matematikk 1 og Matematikk 2 ved NTNU.

Klare konklusjoner fra undersøkelse
Det ble gjennomført en slik undersøkelse for år 2003, der alle teknologistudenter (siv.ing.) ble gransket. FUS har framskaffet data for 659 studenter. Disse hadde fra laveste ståkarakter (2) til høyeste karakter (6) fra videregående skole. Etter eksamen i Matematikk 1 og 2 ble det foretatt en opptelling av hvor mange som fikk stryk (F), E, D, C, B, eller A (beste karakter) ved eksamen i disse matte-fagene, sammenholdt med karakteren i 3MX.

STOLPEDIAGRAMMET viser sammenhengen mellom matematikkarakterer I videregående skole og på NTNU.

Jeg har framstilt resultatet i den viste grafen. De grønne søylene viser prestasjonene til dem som fikk karakteren 2 i 3MX. Av 42 stykker, var det hele 33 som strøk, og de som sto, havnet på E eller D. Ingen kom på C (middels prestasjon) eller bedre.

Det gikk bedre med dem som fikk karakteren 3 i 3MX, se de blå søylene. Over halvparten strøk riktignok (48 av 94), men 6 fikk C, og 2 fikk B. Blant de 211 som fikk 4, var det klart bedre score. 46 (22%) strøk, men 21 studenter fikk B eller A. De som kom med 5 eller 6 fra videregående, scoret klart best.

Hva (be)viser dette?
Denne undersøkelsen viser at det er et klart samsvar mellom prestasjonen i matematikk på videregående, og prestasjonen i matematikk på NTNU.

Men er det ikke drøyt å slutte at de som kommer med mattekarakteren 2 (eller 3) fra videregående skole, ikke vil klare seg gjennom ingeniørstudiet? De har jo fått stempelet ”generell studiekompetanse” fra Kunnskapsdepartementet, og studentene må jo tro at dette er et slags kvalitetsstempel, som sier at de er kompetente til å studere ingeniørfag?

EINAR JOHAN AAS er 63 år og professor i elektronisk kontsruksjonsteknikk, det vil si design av digital mikroelektronikk. Gründerne bak firma som Nordic VLSI og Atmel Norway har enten vært studenter hos Einar eller brukt hans faglige ekspertise. Renee Magrittes verk ”Ceci n’est pas une pipe” – Dette er ikke en pipe - har en sentral plass på kontordøra til Einar. Maleriet av tobakkspipa er et av hans favoritter, og som han bruker i undervisningen. - Bildet er et glimrende ikon for oss som driver med modellering. Jeg pleier å vise bildet til studentene og spørre hva det er. Det stusser litt over paradokset tekst og bilde representerer, men til slutt er det gjerne noen som kommer med et fornuftig forslag. Poenget er nemlig at det er ikke en pipe, men et bilde av en pipe. Det er ikke en pipe man kan stappe tobakk i og røyke med. Så trekker jeg parallellen med modellering. Man må ikke forenkle modellen for mye, og man må ikke stole mer på modellen enn det er grunnlag for, oppsummerer Einar. Foto Arne Asphjell.

Studenter lures, og nederlag kan vente der framme
Jeg mener at flere studenter blir ”lurt” inn i et studium de med stor sannsynlighet ikke evner å fullføre.

Det tragiske er at mange slike studenter kan studere i flere år før de blir utelukket fra studiet. Selv med strykkarakter i matematikk, har det vært mulig å utsette gjentak av eksamen, mens en tar andre fag som lar seg bestå. Jeg har vært borti tilfeller der studenter etter 3-4 år blir utelukket på grunn av gjentatte stryk i matematikk.

Burde vi ikke heller utelukke slike tilfeller tidligere, slik at nederlaget og økonomiske tap blir mindre sviende?

Paradoksalt nok var det studentorganisasjonene som i sin tid presset på for å få så liberale gjentaksregler som mulig, og for at studentene kunne fortsette å ta andre fag, med stryk i matte. Det har altså vært sanksjonert en mulighet til å skyve problemet foran seg - til det blir virkelig stort - og studenten til slutt må luske ut, med tap av egen aktelse som sannsynlig omkostning. Dette heter bjørnetjeneste i mitt vokabular.

Søknad om forsøksordning med opptakskrav
Med bakgrunn i disse observasjoner, sendte NTNU i fjor høst en søknad om å få innføre skjerpete opptakskrav til Kunnskapsdepartementet, der særlig krav til karakteren 4 i 3MX var inkludert. Dette skulle være en forsøksordning ved et antall siv.ing-studier.

I svaret fra Kunnskapsdepartementet i februar ble søknaden avslått. Forslaget kunne ikke realitetsbehandles uten ordinær høring. Dessuten ble det sagt at det bryter med forutsigbarheten for elevene, og at regelverket allerede oppfattes som unødig komplisert av mange(!). Endelig fikk vi vite at opptaks- og rangeringskravene skal revideres samlet i forbindelse med Kunnskapsløftet.

Nå skjønner ikke jeg hvilken forutsigbarhet forslaget bryter med. Kanskje betyr det at elevene må få vite om et slikt karakterkrav to-tre år før de skal søke opptak?

Jeg antar at Rektor ikke gir opp så fort. Han skrev bl. a. dette i søknaden: ”Det er svært uheldig at ungdom gjennom dagens opptakssystem forledes til å tro at de kan gjennomføre et sivilingeniør- eller arkitektstudium med lave matematikkferdigheter fra vgs”.

Studenttinget vil også ha karakterkrav og adgangsbegrensning
Også studentorganisasjoner utvikler seg. I mai vedtok Studenttinget ved NTNU at karakterkrav i bestemte fag er veien å gå for å sikre den nødvendige kvalitet på studenter som tas opp til universitetet. I vedtaket heter det bl. a.:

”Studenttinget mener at fordi behovet for å sikre den nødvendige kompetansen hos studentene som blir tatt opp er stort, er karakterkrav i spesifikke fag en hensiktsmessig løsning. Studenttinget mener at NTNU, ved opptaket av nye sivilingeniørstudenter, derfor bør kunne sette et karakterkrav på karakteren 4 i matematikk.”

Matematikk som sil
Du spør deg kanskje om hvorfor akkurat matematikk skal ha en slik særstilling for ingeniørstudiet. Det er mange mulige svar på dette spørsmålet.

Ett svar er selvsagt at det er et verktøyfag for ingeniøren, som må kunne beregne konstruksjoner og foreta kalkyler. Men det er ikke alltid samsvar mellom mattepensum og verktøykassa en får bruk for.

En annen begrunnelse er at matematikkferdigheter tilegnes gjennom forståelse for abstraksjon, forenkling, analyse og modellering. Jeg synes denne begrunnelsen er viktigst; studenten må kunne demonstrere abstrakt tenkning og resonnering.

Opptaksprøve?
Kanskje burde alle som føler seg kallet til et ingeniørstudium, få lov til å forsøke seg på en opptaksprøve?

Gjerne det, sier jeg, men da må det tilbys intensivkurs i matte på forhånd, slik at de som av en eller annen grunn plutselig ser seg selv i rollen som fremtidig ingeniør, har muligheten til å prøve seg. Intensivkurset må bestås for å kunne bli tatt opp til studiet.

Den ordningen med søknad på grunnlag av realkompetanse som ble innført i 2001, viser at det er forsvinnende få som påberoper seg realkompetanse i matematikk. Dermed gjenstår faktisk bare hardt arbeid.

Einar Johan Aas,
Professor i elektronisk kontsruksjonsteknikk