Yoshikawa: Naturlig vis (29.9.06, 20:05)

Hiroyuki Yoshikawa har et vennlig vesen, og er en varm talsmann for bærekraftig utvikling på naturens premisser. Men hvorfor trenger han livvakter i Japan?

Denne uken har NTNU og Sintef for tredje gang på få måneder hatt besøk fra Japan.

VIL IKKE FLYTTE FJELL: - Japan har fjernet seg fra naturen, i den grad at det faktisk har vært foreslått å fjerne fjellene og erstatte dem med kunstige fjell. Nå forstår folk flest at utvikling må skje med naturen som mål, og ikke et instrumentelt middel, mener dr. Hiroyuki Yoshikawa. Foto: NTNU Info/ Mentz Indergaard

Dr. Hiroyuki Yoshikawa har vært rektor ved Asias fremste universitet, det prestisjetunge Tokyo University, og er i dag president i AIST (National Institute of Advanced Industrial Science and Technology), som rangeres blant de beste teknologiske forskningsmiljøene i verden.

Yoshikawa har dessuten tjent som president for både det japanske og det internasjonale forskningsrådet.

Bæreevnen brister
AIST ble opprettet ut fra en erkjennelse av at industriutvikling og bærekraft må ses i sammenheng. Forskning og ny teknologi må spille på lag med Naturen, skal man skape et bærekraftig samfunn, mener Yoshikawa.

- På 1960- og -70-tallet ønsket man å gjøre hele Japan til en kunstig oase. Vi har gjort oss mange erfaringer og pådratt oss mange bekymringer i Japan, men nå er vi i ferd med å lære av fordums feilgrep, forteller den karismatiske 72-åringen.

- Vi har endelig erkjent at for å skape et bedre samfunn, er det nødvendig med optimal funksjonalitet på alle felt. Utdanning og holdninger må endres, og flere disipliner må inn i utdanningen.

- Vi må kanskje skape nye produkter med utgangspunkt i naturlige ressurser. Men vi må skape natur, for å vedlikeholde og bevare naturen selv. Vi må hjelpe naturen med å rydde opp i forurensing vi selv har forårsaket. Og det haster å skape ny teknologi, understreker Yoshikawa.

Mange slags meritter
Yoshikawa har en imponerende merittliste. I tillegg til at han i mange sammenhenger er den japanske regjeringens rådgiver i forskningsspørsmål, er professoren kjent for sin innsats innen det verdensomfattende programmet Intelligent Manufacturing Systems (IMS).

Her samarbeider i dag 300 bedrifter og 200 forskningsinstitusjoner over hele verden om produksjonsindustriens teknologi og logistikk.

På 70-tallet var Yoshikawa dekanus i ved Tokyo University, siden ble han rektor samme sted.

- Han har hatt en enorm karriere, sier venn og kollega Finn Ola Rasch ved NTNU, og røper at Yoshikawa stadig blir hanket inn til viktige komiteer og organisasjoner som UNESCO.

At dr. Yoshikawa er både kjent og svært anerkjent verden over, råder det altså ingen tvil om. I eget hjemland ble han imidlertid nærmest for superkjendis å regne da han ble håndplukket av regjeringen til å lede et timannsutvalg som skulle utrede om Japan kunne endre landets tronfølgelov.

Bakgrunnen for arbeidet, var at Japan har lovfestet at kun mannlige medlemmer av den mer enn 2000 år gamle keiserfamilien kan arve tronen. Men 41 år uten nye guttebarn, fremkalte krisestemning i landet.

Sammen med blant annet toppsjefen i Toyota, leverte Yoshikawa sist år innstillingen til et kontroversielt lovforslag: jenter skulle kunne arve tronen.

Dét falt ikke i god jord hos en stor gruppe svært tradisjonalistiske japanere. Grove trusler ble dagligdags, og dr. Yoshikawa fikk en hverdag med politivakt ved huset, og livvakter to skritt bak.

6. september i år løste denne anspente situasjonen seg med naturens hjelp, da prins Hisahito kom til verden.

Norge og Japan viktige for hverandre
Yoshikawa var mer opptatt av miljøets enn av monarkiets utfordringer da Universitetsavisa fikk en prat med ham.

AVTALEN I BOKS: Yoshikawa og Digernes har signert hvert sitt eksemplar av en rammeavtale på fem år mellom NTNU, SINTEF OG AIST. Foto: NTNU Info/ Arne Asphjell

- Det er mange likheter mellom Japan og Norge, men også mange områder vi er ulike – og der kan vi ha komplementære kompetanser. Særlig vannkraft og andre typer ren energi er interessant for oss i Japan. Dere har energi - mye energi - mens vi i Japan importerer det meste av energien vi bruker. Dette er dyrt, og folk er svært bevisste på at de ikke sløser med strømmen, påpeker han.

”Naturens økonomi” er et nøkkelbegrep i den japanske professorens vokabular.

- Før i tiden var et produkt veldig bra hvis det var veldig, veldig sterkt, og nærmest evigvarende. Men nå er det andre typer produkter vi trenger. Produkter som lett ”løser seg opp”, og kan gli tilbake til naturen, sier Yoshikawa.

- For det globale miljøets beste er det uhyre viktig å endre industrien. Norsk industri er nær naturen, og mer kompatibel med naturen, mener han, og sier med et mildt, men inntrengende blikk: Norge er et speilbilde av hvordan fremtidens industri kommer til å se ut.

Besøker gamle kjente
Innovasjon har lettere for å oppstå når mennesker fra helt forskjellige fagmiljøer møtes og diskuterer ut fra sine respektive ståsted. Dette har Yoshikawa prediket på Gløshaugen denne uken, i forbindelse med en rammeavtale for samarbeid mellom AIST, NTNU og Sintef.

Den hvithårete mannen med det vennlige smilet har spilt en avgjørende rolle i at NTNU i løpet av noen få høstmåneder har inngått tre større avtaler med japanske samarbeidspartnere på toppnivå.

Men det spørs om det hadde blitt en avtale uten tidligere nevnte Finn Ola Rasch.

Han ble for mange år siden godt kjent med den driftige japaneren gjennom medlemskapet i International Academy for Production Engineering, en organisasjon med om lag 500 medlemmer fra 46 land.

Rasch og professor Øyvind Bjørke inviterte i sin tid Yoshikawa til Norge og gamle NTH, der japaneren tilbrakte studieåret 1977-78.

- Siden har vi møttes hvert år, og utvekslet både studenter og faglige erfaringer, forklarer Rasch, som forteller om en forsker som trives med å kople av fra et enormt arbeidspress med blant annet fisketurer i Lofoten og vennebesøk i Trondheim.

Rasch og Bjørke var også sentrale da Yoshikawa ble æresdoktor ved NTNU i 2001.

Flying start på samarbeidet
Utover den overordnede rammeavtalen som ble inngått torsdag morgen, har tiden blitt benyttet godt av de øvrige forskerne i den japanske delegasjonen de siste dagene.

NT-dekanus Bjørn Hafskjold, som har ledet planleggingen av det faglige opplegget rundt Japanbesøket, er svært fornøyd med at det forskningsmessige samarbeidet allerede er i ferd med å slå røtter:

- På Løkken diskuterte vi oppfølging på ulike måter av noen prosjekter som er kommet langt i konkretiseringen. Særlig innenfor energi regner vi med nokså snarlig utveksling av folk, seminarer og felles forskningsprosjekter, forteller Hafskjold.

Av Kenneth Stoltz

 Se bildeserie